Møte i Kommunestyret den 09.05.2022

Vedtak

Karmøy kommunestyre tar rådmannens tilbakemelding om oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport «Kvalitet- og journalsystem v/sykehjem» til orientering.
Rådmannen gir kommunestyret en status oppdatering når resterende tiltak er gjennomførte innen 1. mars 2023.

Behandling

Medhaug (H) foreslo et tilleggsforslag:
Rådmannen gir kommunestyret en status oppdatering når resterende tiltak er gjennomførte innen 1. mars 2023.

Forslaget fremsatt av rådmannen enstemmig vedtatt.
Forslaget fremsatt av Medhag enstemmig vedtatt.

Vedtak

1. Kommunestyret vedtar at Hovedbrannstasjon for Haugaland Brann og Redning opprettes på Raglamyr.

2. Kommunestyret vedtar at budsjett for P526 – Beredskapssenter, lege og brann, blir øktfra 151,7 mill. kroner til 176,6 mill. kroner. Økningen innebærer at budsjettdelen for Hovedbrannstasjonen økes fra 113,5 mill. kroner til 138,4 mill. kroner. Vedtattbudsjettøkning innarbeides ved rullering av investeringsbudsjett 2023-2032.

3. Kommunestyret gir Rådmannen fullmakt til å inngå intensjonsavtaler og avtaler med Haugaland Brann og Redning med tanke på gjennomføring av Hovedbrannstasjonen.

4. Den nye hovedbrannstasjonen skal erstatte blant annet stasjonen på Bø som blir nedlagt. Det kan gi nye utfordringer for beredskapen på Nord-Karmøy. Området Norheim/Karmsund Bru er utfordrende ved utrykning/rushtrafikk/kø. Statens Vegvesen må snarest anmodes om å utbedre forholdene for utrykningskjøretøyer på Norheim. Særlig gjelder dette veistrekningen mellom rundkjøringen inn mot Norevegen og rundkjøringen inn i Norheimsvegen/Vormedalsvegen, hvor det i dag ikke er mulig å passere en evt stillestående kø.

Behandling

Hult (UA) fremmet følgende forslag:
1. Ny brannstasjon med legevakt anlegges på Veasletta. Politiet inviteres til å anlegge ny Politistasjon på samme plass. Prosjektering gjøres sammen med Politiet. Politiet inngår langsiktig leieavtale2. Brannstasjon skal dekke Karmøy kommunes øydel. Det inngås avtale med Haugesund kommune om dekning av fastlandsdelen, som i dag.3. Legevakt på Veasletta skal inkludere befolkningen som bor på øyen. Det inngås avtale med Haugesund kommune om felles legevakt for innbyggerne på fastlandssiden.a. Bokn og Utsira inviteres til å benytte legevakt på Veasletta4. Beredskapssenter på Raglamyr skrinlegges og oppstart av beredskapssenter på Veasletta forseres med byggestart 2023 og ferdigstillelse 20245. De andre deltakerkommunene inngår avtale med Haugesund eller Karmøy om samarbeid6. Tomt på Raglamyr selges for å få mer handel og aktivitet i Karmøy kommune
Nilsen (H) fremmet følgende forslag til nytt punkt 4:
Karmøy kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å gjenoppta forhandlinger med Haugesund kommune om deltagelse i Brann og beredskap-senter i aksen Raglamyr – Norheim. Resultat av forhandlingene fremlegges for kommunestyret til juni møtet.

G. Arvik (FrP) fremmet følgende tilleggsforslag:
Når Rådmann har fått på plass intensjonsavtaler med de kommunene som skal med i IKS samarbeid, så legges det frem ny sak for kommunestyret der disse blir presentert. Dette før oppstart blir vedtatt. I saken skal det også være en vurdering av brannstasjonens størrelse, og om dette er i tråd IKS planlagte intensjoner.

Grønningen (SP) fremmet følgende tilleggsforslag:
Den nye hovedbrannstasjonen skal erstatte blant annet stasjonen på Bø som blir nedlagt. Det kan gi nye utfordringer for beredskapen på Nord-Karmøy. Området Norheim/Karmsund Bru er utfordrende ved utrykning/rushtrafikk/kø. Statens Vegvesen må snarest anmodes om å utbedre forholdene for utrykningskjøretøyer på Norheim. Særlig gjelder dette veistrekningen mellom rundkjøringen inn mot Norevegen og rundkjøringen inn i Norheimsvegen/Vormedalsvegen, hvor det i dag ikke er mulig å passere en evt stillestående kø.

Medhaug (H) ba om gruppemøte.
Det ble innvilget gruppemøte fra kl. 19.00-19.10.

Ordfører foreslo føglende voteringsrekkefølge:
Innstilling fra formannskapet settes opp mot forslaget fremsatt av Hult (UA). Deretter stemmes det punktvis over de øvrige forslagene.

Hult (UA) trakk sitt forslag.

Ordførers forslag til avstemmingsrekkefølge vedtatt.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Forslaget fremsatt av Nilsen (H) fikk 19 stemmer mot 36 stemmer og falt (H 10, KL 6, MDG 1, UA 2)
Forslaget fremsatt av G. Årvik (FrP) fikk 10 stemmer mot 35 stemmer og falt (FrP 6, SP 4)
Forslaget fremsatt av Grønningen enstemmig vedtatt.

Vedtak

Karmøy kommunestyre ønsker økt fokus på de glemte skipsgravene på Storhaug og Grønhaug, og har som målsetting å gjenreise disse slik de en gang har sett ut.

Karmøy kommunestyre vedtar plan for ivaretakelse av skipsgravene ved Karmsundet.

Kostnadene for 2022 dekkes innenfor vedtatt rammer, mens kostnadene for 2023 og 2022 vurderes innarbeidet i kommende budsjetter.

Behandling

Innstilling enstemmig vedtatt.

Vedtak

Saken ble utsatt til kommunestyremøtet 13. juni.

Behandling

Saken ble behandlet etter sak 47/22.

Ordfører viste til at saksbehandler i kommunen har vært i kontakt med Rogaland fylkeskommune og fått bekreftet at kommunen kan få utsatt frist til å komme med innspill. Ordfører foreslo derfor:
Saken utsettes til kommunestyret 13. juni.

Ordfører trakk sitt forslag.

Grønningen (Sp) fremmet utsettelsesforslaget på nytt:
Saken utsettes til kommunestyret 13. juni.

Utsettelsesforslaget fremsatt av Grønningen (Sp) fikk 30 stemmer mot 15 stemmer (H 10, KL 4, UA 1)

Vedtak

1. Kommunestyret vedtar detaljregulering 5110 for Danielsen ungdomsskole Norheim med tilhørende reguleringsbestemmelser (vist på kart sist datert 03.05.22), jf. plan- og bygningslovens § 12-12.

1. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles, jf. plan- og bygningslovens § 12-12.

Behandling

Storesund (AP) fremmet følgende forslag:
Kommunestyret vedtar ikke detaljregulering 5110 for Danielsen ungdomsskole, Norheim, med tilhørende reguleringsbestemmelser(vist på kart sist datert 030522) Jar. plan og bygningsloven § 12-12

Innstillingen ble vedtatt med 33 stemmer mot 12 stemmer for forslaget fremsatt av Storusend (Ap) (Ap 8 , 1 Sp, MDG 1, SV 1, UA 1).

Behandling

Ordfører redegjorde og ba om å vurdere Rygh (KrF) sin habilitet grunnet hennes relasjon til tiltakshaver.

Rygh (KrF) fratrådte.
44 representanter til stede.

Ordfører foreslo:
Rygh (KrF) er å anse som inhabil jf. fvl. § 6 (2).

Forslaget fremsatt av ordfører enstemmig vedtatt.

Innstillingen vedtatt med 43 stemmer mot 1 stemme (MDG 1).

Rygh (KrF) tiltrådte.

45 representanter til stede.

Behandling

Vikshåland (Sp) redegjorde og ba om å få vurdert sin habilitet på bakgrunn av at foreldrene er direkte berørt av planforslaget.

Viksåhland (Sp) fratrådte.
44 representanter til stede.

Ordfører forelo:
Vikshåland (Sp) er å anse som inhabil etter fvl. § 6 (2).

Forslaget fremsatt av ordfører enstemmig vedtatt.

Grønningen (Sp) ba om gruppemøte.
Gruppemøte ble innviglet fra 17:55 til 18:05.

Thorheim (KL) fremmet følgende presiserende forslag etter gruppemøte:
Kommunestyret vedtar ikke fremlagte endring for plan 443-1,Dalabrekkå 85/35,da denne ikke oppfyller kravene i kommunalteknisk norm 5.2.5,noe som var en forutsetning i HTMs vedtak i sak 116/21 16.10.21Kommunestyret tillater utbygging på stedet etter fremlagte alternative forslag 2 i figur 9 (jfr side 8 og 9 i saksfremlegget til møte 9.5.22), da dette anses å tilfredstille kravene i kommunalteknisk norm 5.2.5.At kravene er oppfylt med dette alternativet, må dokumenters av tiltakshaver før oppstart.Plan 443 sendes tilbake til administrasjonen for bearbeiding.

Forslaget fremsatt av Thorheim (KL) ble vedtatt med 38 stemmer mot 6 stemmer (KrF 5, H 1).

Vikshåland (Sp) tiltrådte.
45 representanter til stede.

Behandling

Referatlisten enstemmig tatt til etterretning.

Behandling

1. Levinsen (UA) stilte følgende spørsmål:
Nedgangen i hummarbestanden er endå større enn hva en tidligere har trodd.
Ny studie viser at bestanden gjekk ned heile 92 prosent mellom 1928 og 2019.

De siste årene har mange kommuner opprettet hummerreservat, og i dag er det ca. 40 områder fordelt over hele landet. En internasjonal studie fra Havforskningsinstituttet som ble publisert i april 2020 viser at marine bevaringsområder for hummer sikrer mangfoldet i bestanden.
Det fanges 200 tonn hummer langs norskekysten hvert år. På tross av nye bestemmelser for hummerfiske i 2017, har bestanden fortsatt å minske og er i dag på et historisk lavmål.
Hensikten med et marint verneområde, slik det er definert i Biomangfoldkonvensjonen, er å gi marine økosystemer en pause fra menneskelig aktivitet. Funksjonaliteten til marine verneområder er å sikre intakte økologiske funksjoner, og dermed øke produktivitet og rekruttering – noe som igjen har vist å betydelig øke for eksempel fiske i områdene rundt. Hummerreservatene legger til rette for en større bestand, hvor større og mer fruktbare individer får leve. Det har også blitt påvist en positiv virkning på de omkringliggende områdene, ved at egg, larver og store individer driver ut av bevaringsområdet.
De positive effektene av bevaringsområder for hummer har ført til at Fiskeridirektoratet har oppfordret alle kommuner med sjølinje og hummerbestand til å opprette egne hummerreservater.
Marint vern som tiltak understøtter også FNs bærekraftsmål 14 (Livet i havet)

Spørsmål
Hva gjør kommunen i dag for å sikre en bærekraftig hummerbestand i Karmøy kommune?
Vil kommunen følge Fiskeridirektoratets oppfordring og etablere ett eller flere bevaringsområder for hummer?

Ordfører svarte følgende:
Karmøy kommune har en lang tradisjon for hummerfiske og er en av kommunene i landet med flest registrerte hummerfiskere hvert år. Det er uvisst hvordan det står til med hummerbestanden lokalt, men man kan gå utfra at det er en nedgang også her, slik den nasjonale studien til Havforskningsinstituttet viser. Derfor er opprettelse av bevaringsområde for hummer absolutt noe det er naturlig at kommunen tar stilling til i nærmeste framtid.

Det er kommunen som har ansvaret for å ta initiativ og henvende seg til Fiskeridirektoratet når det gjelder å etablere et slikt bevaringsområde. Det arbeides for tiden med å utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold i Karmøy kommune. Planen skal blant annet inneholde en handlingsdel med mål og konkrete tiltak for å ivareta Karmøys naturmangfold. Etablering av hummerreservat er ett av tiltakene som vil bli vurdert her.

2) Hult (UA) fremmet følgende oversendelsesforslag til formannskapet:
Forslag til vedtak
- Det etableres kommunale tomter i hver skolekrets i Karmøy kommune
- Undersøke muligheten for å etablere tomteselskap i samarbeid med private, profesjonelle utbyggere.
o Karmøy kommune kan/bør ha eierandel som tilsvarer omtrent det Sola kommune har erfaring med (34%)
- Det etableres regler for tildeling av kommunale tomter
- Erfaringsutveksling med Sola kommune og andre kommuner gjøres for å lage et godt beslutningsunderlag
- Administrasjonen etablerer kontakt med administrasjonen i Sola kommune, eller andre relevante kommuner, for å få innspill fra deres boligsosiale politikk med hensikt om liknende kan innføres for å gjøre Karmøy kommune mer attraktiv.
Bakgrunn
Noen representanter fra AP hadde et nettmøte med Sola kommune for å lære av dem den 10.12.2020. Hva har de gjort for til stadighet være en av de mest attraktive kommunene i Norge.
Det er vanlig i næringslivet å se til de bedriftene som gjør det bedre enn dem selv. Karmøy kommune må lære av de kommunene som gjør det bedre enn oss. Da er Sola kommune en kommune vi absolutt må se og lytte til, for å bli bedre og mer attraktiv for nye innbyggere.
Noen momenter fra møtet med Sola kommune:
Sola kommune er involvert i Sola tomteselskap gjennom Jåsund Utviklingsselskap. Sola kommune har 34% eierandel i Jåsund Utviklingsselskap
https://www.proff.no/regnskap/j%C3%A5sund-utviklingsselskap-as/sola/eiendomsforvaltning-og-utvikling/IGD06AH00B0/
https://solatomteselskap.no/
Sola er med på mange spennende prosjekt. Blant annet Lensmannskroken som skal være omsorgsboliger for de som har utviklingshemminger.
https://www.asplanviak.no/kunngjoringer/13591/detaljreguleringsplan-0621-aktivitetssenter-og-omsorgsboliger-lensmannskroken-1-1/
Noen momenter:

• Private utbyggere må avgi 20% av arealet til kommunen ved større felt
• Tildeles til unge etter vedtatte retningslinjer
• Tinglyst rett til tilbakekjøp av kommune innen 5 år (for å hindre spekulasjon)
• Selges til selvkost (leiligheter ag andre boliger)
• Målet er å gjøre det attraktivt for unge å etablere seg i hjemkommunen
o Eirik Saltrø (eiendomssjef Sola kommune) benyttet seg av dette tilbudet i 2003. Noe han var veldig glad for
• Har eie til leie
o Ser at boligene blir mye bedre vedlikeholdt ved slike avtaler
o Siv Len, varaordfører, var veldig stolt av dette dette tilbudet til innbyggerne
• Kan ikke se at det er kommunale boliger, slik det var før i tiden med tanke på vedlikehold
• Øremerker boliger til de som har størst behov
o Flyktninger benytter seg i stor grad av tilbudet
 Meget god integreringspolitikk
• Stor bruk av startlån
• Kommunen kvitter seg med eldre boliger til de med størst behov for en billig penge. Slik kommer de seg inn på markedet
• Bruker husbankens boligsosial monitor for å sjekke hvor de ligger. Kriterier som brukes er:
o Størrelse bolig
o Fattigdomsgrense
o Leies boligen
 Sola kommune har redusert fra 135 barn i 2018 til 115 i 2019
• Boligkontoret i Sola kommune som driver med dette har 2,5 ansatte
• De har også 3 håndverkere som jobber med boliger. Ansatt i kommunen
• Eiendomsselskapet har ingen kommunalt ansatte
• Seniorpolitikk boliger
o Ombygging av sykehjem til omsorgsboliger for eldre hvor de kan kjøpe seg inn. Nylig vedtatt

Omkringliggende kommuner
Haugesund
Haugesund kommune tilbyr kommunale tomter og har også planer om dette i fremtiden

https://www.haugesund.kommune.no/tjenester-fra-a-a/1463-tjenester-fra-a-a/79-kommunale-tomter#kontakt-oss

Haugesund har over 20 tomter ledige pr. i dag og har planene klare for flere attraktive kommunale tomter.
Tysvær
Tysvær har over 35 kommunale tomter til salgs og har en klar strategi for å tilby attraktive tomter til nye innbyggere. De har også i 2021 tatt grep for å tiltrekke seg unge som har lyst å ha en rimelig plass å bo.
Nyhet, Næringsliv | Nå tar de grep: – Flere unge ønsker å bo her, men har ikke råd til å kjøpe (h-avis.no)
https://www.tysver.kommune.no/plan-bygg-og-eigedom/ledige-tomter/ledige-tomter

Sveio
Sveio kommune tilbyr noen svært rimelige tomter for å trekke til seg nye innbyggere. De tilbyr sågar dette: «Kjøper du tomt på Tørresplasset, får du halvparten av tomteprisen igjen når du har ferdigattest på huset»

https://www.sveio.kommune.no/bustad-og-eigedom/ledige-tomter/

Dette viser at de omkringliggende kommunene har en bevisst strategi ved å tilby attraktive kommunale tomter. Karmøy kommune bør absolutt velge samme strategi for ikke å bli akterutseilt.

Forsking
Telemarkforsking ved Knut Vareide hadde nylig et foredrag hvor disse punktene ble fremhevet som de viktigste for å være en attraktiv kommune:
• Tilgjengelige og attraktive tomter til boliger
• Tilgjengelige og attraktive arealer til næring
• Sentrumsutvikling – skape mer attraktive små og store sentra for bolig, næring, kultur og besøk.
• Styrke handel, reiseliv, aktiviteter og kultur for å være et interessant besøks- og bosted
• Næringsvennlige kommuner for industribedriftene
• Forankra felles ambisjoner i hver enkelt kommune
• Samarbeid mellom kommunene
Dette første punktet ligger rett i kjernen av problemet ved ikke å tilby kommunale tomter til nye innbyggere. Ved å ikke være like attraktiv som omkringliggende kommuner vil vi tape denne kampen og kan oppleve negativ befolkningsutvikling. Vi må følge opp det som Vareide skriver. «hver enkelt kommune må skape attraktivitet»


Sola kommune
Sola kommune, som er kåret til Norges mest attraktive kommune flere ganger, sist i 2020, har eget tomteselskap som har et slagord som sier «På lag med grunneierne». Dette er et slagord som Karmøy kommune kan stille seg bak.
Sola tomteselskap skriver videre:
«Sola tomteselskap jobber med regulering og planlegging av tomter, og utvikler deretter tomtene i henhold til regulering og plan. Dette skaper en forutsigbarhet som mange grunneiere verdsetter. I prosjektkonkurranser er etterlevelse av tekniske krav og miljøhensyn viktige faktorer som er med i vurderingen av utbyggernes utbyggingsforslag, og også dette er noe som gjør at tomteselskapet er en trygg samarbeidspartner for grunneiere. Tomteselskapet har dessuten en sosial profil som tilsier bygging av kvalitetsboliger til en rimelig pris, og nettopp dette er noe mange grunneiere verdsetter som god bruk av deres arealer. Andre gode grunner for grunneiere til å velge Sola tomteselskap, er konkurransedyktige priser, høy kompetanse, stort fokus på kostnader, teknisk gode løsninger, effektiv utnyttelse av areal samt utvikling av gode, trygge boforhold»
En sosial profil vektlegges for dette tomteselskapet og det er noe vi må tilstrebe i Karmøy kommune også.
https://solatomteselskap.no/om-oss/grunneiere/
Ved å tilby innbyggerne i Karmøy kommune kommunale tomter kan vi bidra til å lette den økonomiske byrden for de som skal etablere seg. Huskjøp er den største økonomiske avgjørelsen vi tar i livet, de fleste av oss kan nok skrive under på det.
Problemet i dag, synes jeg, er at store aktører i byggebransjen kjøper opp store arealer og tilbyr nesten utelukkende nøkkelferdige hus. Prisene er høye og det er kun lav rente som gjør at en har mulighet til å kjøpe. Nå er pengemarkedsrenten i endring og salg av boliger vil avta pga dette. Innføring av egenkapitalkrav på 15% har også gjort det vanskeligere for folk flest.
Dagens boligbyggeprogram tilbyr ikke attraktive tomter. La meg ta eksempelet med å tilrettelegge Amlands feltet i Kopervik for salg som kommunale tomter. Jeg og flere med meg mener dette er helt på viddene. Jeg tar dette eksempelet for det er i mitt nærområde.
Noen momenter:
- Amlandsfeltet første utbygging var meget vanskelig å selge og er muligens ikke solgt ut i dag
- Stokkastrand skole er vedtatt nedlagt i forbindelse med ny skole på Stangaland
o Nye felt bør tilrettelegges i forbindelse med ny skole
- Avstand til sentrum og andre fasiliteter er altfor lang
- Binder opp kapital som en kanskje aldri får inn for en får ikke solgt
o Etablering av vann og kloakk etc


Forslag til forandring i boligbyggeprogram i «kommunen som vil du skal lykkes» med lave etableringskostnader:
- LNF områder må ses på i pressede områder
o All jordbruksareal skal erstattes ved flytting av jordmasser til nytt område
 Overskudd av tomtesalg skal dekke dette
- Foreta evaluering hvor en bør bruke penger på å byggemodne nye kommunale tomter
- Inngå samarbeidsavtale med grunneiere om kjøp av areal i områder nær ny skole (se bilde) til markedspris.

Forslaget oversendt formannskapet uten realitetsbehandling.


3) Hop (Ap) fremmet følgende oversendelsesforslag:
Ber om at administrasjonen ser på muligheten for å bytte tittel fra rådmann til kommunedirektør. Grunnen er todelt, for det første er kommunedirektør en kjønnsnøytral tittel, for det andre ble det i 2018 bestemt at rådmannstittelen skulle byttes ut med kommunedirektør. Til slutt kan det i tillegg nevnes at flertallet av norske kommuner har byttet tittel etter at loven ble iverksatt i 2018..

Forslaget oversendt formannskapet uten realitetsbehandling.

4) Krog (MDG) fremmet følende oversendelsesforslag på vegne av representantene Krog (MDG), Borg (KL) og Hult (UA):
Bakgrunn:
Karmøy kommune holder seg med slagordet: «Karmøy - Kommunen som vil at du skal lykkes»
Intensjonenen bak dette slagordet er sikkert det beste. Imidlertig har bruken, over tid, utviklet seg til en noe som kan likne en nidvise. Slagordet dukker svært ofte opp i sakspapierene i Hovedutvalg teknisk og miljø i klagesaker, i aviser og i kommentarfelt på sosiale medier. Stort sett brukes det til å latterliggjøre kommunen og administrasjonen. Slagordet er faktisk fjernet som undertekst i de brev fra administrasjonen hvor det gis avslag på ulike søknader.

Forslag:
Det foreslås at Rådmannen evaluerer i hvilken grad dagens slag ord i Karmøy kommune; «Kommunen som vil at du skal lykkes», fungerer etter intensjonene, og om det kunne være aktuelt å endre dette til et annet slagord som kan kommunisere kommunens verdier på en bedre måte.

Forslaget oversendt formannskapet uten realitetsbehandling.

5) Krog (MDG) fremmet følgende oversendelsesforslag på vegne av Krog (MDG), Borg (KL) og Hult (UA):
Bakgrunn:
Praksisen med å fremme forslag i kommunestyret i form av oversendelsesforslag og interpellasjoner er en viktig del av kommunestyrerepresentantenes «verktøykasse» for å fremme saker som oppleves som viktige. Særlig for partier og representanter som ikke sitter i formannskapet er dette viktige måter å få sin stemme hørt.
Imidlertid oppleves det alt for ofte at både oversendelsesforslag og interpellasjoner «dør en stille død», uten at forslagstiller registrer noen form for reaksjon eller tilbakemelding på initiativet.

Forslag:
For at oversendelsesforslag og interpellasjoner får en behandling som er dokumenterbar, foreslås det at det vedtas rutiner som sikrer at forslagstiller(e) får en skriftlig tilbakemelding fra administrasjonen på de problemstillinger og forslag som ligger i de nevnte initiativ.

Forslaget oversendt formannskapet uten realitetsbehandling.

6) Brekke Jakobsen (Ap) fremmet følgende oversendelsesforslag:
Kommunen tar kontakt med en naturlig samarbeidspartner(e) slik at vi sammen kan lage et arrangement og heise regnbueflagget ved Rådhuset en av dagene mellom 16.-19.juni, gjerne lørdag.

Forslaget oversendt formannskapet uten realitetsbehandling.

7) Borg (KL) viste til fastlegekrisen og anmodet administrasjonen om å annonsere etter fastleger i alle relevante kanaler.