Møte i Kommunestyret den 13.06.2022

Vedtak

Karmøy kommunestyre godkjenner Karmøy kommunes årsregnskap med årsberetning for 2021 inkludert årsregnskapet for Industrivannverket.

Behandling

Saken ble behandlet etter sak 53/22, før sak 54/22.

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Vedtak

Kommunestyret stadfester at Synne Netland Øie og Emma Michaela Moore ved tiltredelse gis delegert vigselsmyndighet for perioden hvor de er ansatt ved advokatkontoret i Karmøy kommune ihht. pkt. 1 i kommunestyrets vedtak av 20.11.2017, saksnr 102/17.

Behandling

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Vedtak

Kommuneplanens samfunnsdel vedtas med følgende endringer:

Overordnete utviklingsmål:

1. Kommunen vil legge til rette for at folk skal kunne etablere seg i levende bygder, tettsteder eller byer i hele kommunen. Det er viktig at lokalsamfunn gis mulighet til fremtidig befolkningsvekst m.a. ved nybygging og fortetting og oppgradering av eksisterende eiendommer m.v.

2. Kommunen vil vektlegge gode utviklingsprosesser i våre tre byer med utgangspunkt i sin egenart og med de stimuleringstiltak og den medvirkning kommunen som positiv utviklingsaktør kan bidra med for å styrke viktige servicefunksjoner i Karmøysamfunnet.

3. Viktige momenter til arealstrategien:
● Karmøy kommune vil ha en større ambisjon om å øke bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet for derigjennom å tiltrekke seg flere innflyttere til kommunen enn en ren fremskrivning av folketallet slik det fremgår av nasjonale tall. Dette vil gi større styrke til å utvikle både by og lokalsamfunn.
● Karmøy kommune skal være en aktiv og samskapende samfunnsutvikler som bruker strategiske investeringer og lokalisering av egen virksomhet for å utvikle levende byer og lokalsamfunn.
● En bærekraftig kommune må satse på og styrke det som skaper verdier basert på fornybare ressurser som bl.a. landbruk, fiske og skogbruk.
● Begrepet “Kjerneområde landbruk” og Interkommunalt samarbeid - kunnskap om sjøarealene (jfr, K-sak 45/20 om kunnskapsgrunnlag for bruk av kystområder for fiskeri og oppdrett,med tanke på økt matproduksjon) skal gjennomgås grundig og hensyntas i arbeidet med arealplanen.
● Karmøy kommune støtter arbeidet med verneprosesser etter Naturmangfoldsloven som for eksempel den som Statsforvalteren i Rogaland har startet opp. Karmøy kommune vil være en aktiv medspiller i den videre verneprosessen.
● Det skal legges til rette for gode samferdselsløsninger for både myke trafikanter, kollektivtilbud, godstransport, bilister og øvrig infrastruktur, der eksisterende infrastruktur og vedtatte planer /prosjekter skal hensyntas/vurderes,

● Behov for nærings- og industriområder må gjennomgås med målsetting om å legge til til rette tilstrekkelig arealreserve for neste planperioder.
● Kolnes-området er ett av flere eksempler på områder for økt bosetting i Karmøy kommune
● Når nødvendig infrastruktur og andre samfunnsviktige etableringer foretas, skal natur-, miljø- og jordvern ivaretas på best mulig måte.

4. Vedtakets punkt 1 og 2 kommer til erstatning for utviklingsscenariet om “Byen som motor” slik det fremkommer m.a. på sidene 42 og 43. Disse sidene tas ut av planen. Sidene 44 og 46 erstattes av vedlagt tekst.


5. Samfunnsdelen skal praktiseres og forstås i lys av dette vedtaket. Der hvor det er uoverensstemmelse mellom kommuneplanens samfunnsdel og kommunestyrets vedtak, har kommunestyrets vedtak forrang.


12.06.2022



Vedlegg
KARMØY KOMMUNE SIN AREALSTRATEGI
På bakgrunn av vedtatte prioriterte bærekrafts-mål, nasjonale og regionale føringer har kommunen utviklet sin egen arealstrategi. Arealstrategien handler om hvordan kommunen i fremtiden bør planlegge veksten og arealbruken for å få til en ønsket utvikling innen handlingsrommet og lokale mål for en bærekraftig arealbruk, der lokalisering av boliger, industri, service og handel spiller en viktig strategisk rolle. Bygder, tettsteder og byer skal få utvikle seg, og kommunen ønsker å legge til rette for levende og sosialt bærekraftige lokalsamfunn i hele kommunen, der alle innbyggere får påvirke forhold i nærmiljøet og ellers i kommunen.
Det er samtidig viktig å avklare forskjellen mellom byene og tettstedene sin funksjon i kommunen. Næringsetablering i tettsteder og bygder ønskes i utgangspunktet dimensjonert for å betjene sitt eget nærområde, uten at det legges begrensninger på den kommersielle driften. Videre vil det være viktig å gjøre byene i kommunen attraktive for hele kommunen og støtte opp om den kommunale senterstrukturen. Studier av våre byer har vist at de besitter mange gode eksisterende kvaliteter og fremtidige muligheter som både kan og bør utvikles.
Felles for de tre byene er behovet for økt handel og antall kontorarbeidsplasser. Lokalsenterfunksjoner som dagligvare og servicefunksjoner skal støtte opp om utviklingen av allerede etablerte tettsteder.
Hovedgrepet i samfunnsdelens arealstrategi er etter dette todelt ved at det skal legges til rette for, og stimuleres til gode utviklingsprosesser i våre tre byer samtidig som våre levende og sosialt bærekraftige lokalsamfunn skal videreutvikles. De lokale målene for utviklingen må skje innen handlingsrommet for nasjonale og regionale retningslinjer. (jfr. Vedtakets pkt. 1 og 2)
Nasjonale og lokale jordvern målsettinger skal også hensyntas i denne sammenheng.
Kommunen skal i sin kommuneplan trekke langsiktige grenser mellom landbruks-, natur og friluftsområder og utbyggingsområder.
Begrepet “Kjerneområde landbruk” og Interkommunalt samarbeid - kunnskap om sjøarealene (jfr, K-sak 45/20 om kunnskapsgrunnlag for bruk av kystområder for fiskeri og oppdrett,med tanke på økt matproduksjon) skal gjennomgås grundig og hensyntas i arbeidet med arealplanen.
Norheim er et viktig knutepunkt i Karmøy med konsentrasjonen av handelsvirksomhet, servicetilbud og kollektivtilbud. Tilrettelegging for sykkel og gangavstand til arbeidsplasser og med grense mot Haugesund kommune, gjør at området bør tilrettelegges for boligvekst. I arbeidet med rullering av arealdelen skal arealreserve og fordelingen mellom de ulike tettstedene vurderes nærmere, med målsetting om å legge til rette for tilstrekkelig arealreserve for kommende planperioder. Karmøy kommune har en klar målsetting om å utvikle levende og attraktive byer, tettsteder og bygder.. De tre byene har ulik karakter noe som bør hensyntas i utviklingsarbeidet.
Næringsutvikling er mer enn detaljhandel og kontorarbeidsplasser. Karmøysamfunnet har en høy andel sysselsatte i industrien. Lokalisering og dimensjonering av nærings- og industriarealer må også støtte opp om de overordnede målene i samfunnsdelen. Derfor skal det, i arbeid med rullering av arealdelen, gjøres en ABC-kartlegging for næringsområdene i kommunen. Kartleggingen brukes for å planlegge og legge til rette for «rett virksomhet på rett sted», ut ifra en målsetting om å minimere det samlede transportbehovet i en region, samtidig som at det legges til rette for et konkurransedyktig næringsliv og gode vilkår for trafikkavvikling.

Behandling

Medhaug (H) fremmet følgende fellesforslag på vegne av H, KL, Sp, Ap, FrP, KrF, og V:

Kommuneplanens samfunnsdel vedtas med følgende endringer:

Overordnete utviklingsmål:1. Kommunen vil legge til rette for at folk skal kunne etablere seg i levende bygder, tettsteder eller byer i hele kommunen. Det er viktig at lokalsamfunn gis mulighet til fremtidig befolkningsvekst m.a. ved nybygging og fortetting og oppgradering av eksisterende eiendommer m.v.2. Kommunen vil vektlegge gode utviklingsprosesser i våre tre byer med utgangspunkt i sin egenart og med de stimuleringstiltak og den medvirkning kommunen som positiv utviklingsaktør kan bidra med for å styrke viktige servicefunksjoner i Karmøysamfunnet.3. Viktige momenter til arealstrategien:● Karmøy kommune vil ha en større ambisjon om å øke bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet for derigjennom å tiltrekke seg flere innflyttere til kommunen enn en ren fremskrivning av folketallet slik det fremgår av nasjonale tall. Dette vil gi større styrke til å utvikle både by og lokalsamfunn.● Karmøy kommune skal være en aktiv og samskapende samfunnsutvikler som bruker strategiske investeringer og lokalisering av egen virksomhet for å utvikle levende byer og lokalsamfunn.● En bærekraftig kommune må satse på og styrke det som skaper verdier basert på fornybare ressurser som bl.a. landbruk, fiske og skogbruk.● Begrepet “Kjerneområde landbruk” og Interkommunalt samarbeid - kunnskap om sjøarealene (jfr, K-sak 45/20 om kunnskapsgrunnlag for bruk av kystområder for fiskeri og oppdrett,med tanke på økt matproduksjon) skal gjennomgås grundig og hensyntas i arbeidet med arealplanen.● Karmøy kommune støtter arbeidet med verneprosesser etter Naturmangfoldsloven som for eksempel den som Statsforvalteren i Rogaland har startet opp. Karmøy kommune vil være en aktiv medspiller i den videre verneprosessen.● Det skal legges til rette for gode samferdselsløsninger for både myke trafikanter, kollektivtilbud, godstransport, bilister og øvrig infrastruktur, der eksisterende infrastruktur og vedtatte planer /prosjekter skal hensyntas/vurderes,● Behov for nærings- og industriområder må gjennomgås med målsetting om å legge til til rette tilstrekkelig arealreserve for neste planperioder.● Kolnes-området er ett av flere eksempler på områder for økt bosetting i Karmøy kommune● Når nødvendig infrastruktur og andre samfunnsviktige etableringer foretas, skal natur-, miljø- og jordvern ivaretas på best mulig måte.4. Vedtakets punkt 1 og 2 kommer til erstatning for utviklingsscenariet om “Byen som motor” slik det fremkommer m.a. på sidene 42 og 43. Disse sidene tas ut av planen. Sidene 44 og 46 erstattes av vedlagt tekst.5. Samfunnsdelen skal praktiseres og forstås i lys av dette vedtaket. Der hvor det er uoverensstemmelse mellom kommuneplanens samfunnsdel og kommunestyrets vedtak, har kommunestyrets vedtak forrang.12.06.2022VedleggKARMØY KOMMUNE SIN AREALSTRATEGIPå bakgrunn av vedtatte prioriterte bærekrafts-mål, nasjonale og regionale føringer har kommunen utviklet sin egen arealstrategi. Arealstrategien handler om hvordan kommunen i fremtiden bør planlegge veksten og arealbruken for å få til en ønsket utvikling innen handlingsrommet og lokale mål for en bærekraftig arealbruk, der lokalisering av boliger, industri, service og handel spiller en viktig strategisk rolle. Bygder, tettsteder og byer skal få utvikle seg, og kommunen ønsker å legge til rette for levende og sosialt bærekraftige lokalsamfunn i hele kommunen, der alle innbyggere får påvirke forhold i nærmiljøet og ellers i kommunen.Det er samtidig viktig å avklare forskjellen mellom byene og tettstedene sin funksjon i kommunen. Næringsetablering i tettsteder og bygder ønskes i utgangspunktet dimensjonert for å betjene sitt eget nærområde, uten at det legges begrensninger på den kommersielle driften. Videre vil det være viktig å gjøre byene i kommunen attraktive for hele kommunen og støtte opp om den kommunale senterstrukturen. Studier av våre byer har vist at de besitter mange gode eksisterende kvaliteter og fremtidige muligheter som både kan og bør utvikles.Felles for de tre byene er behovet for økt handel og antall kontorarbeidsplasser. Lokalsenterfunksjoner som dagligvare og servicefunksjoner skal støtte opp om utviklingen av allerede etablerte tettsteder.Hovedgrepet i samfunnsdelens arealstrategi er etter dette todelt ved at det skal legges til rette for, og stimuleres til gode utviklingsprosesser i våre tre byer samtidig som våre levende og sosialt bærekraftige lokalsamfunn skal videreutvikles. De lokale målene for utviklingen må skje innen handlingsrommet for nasjonale og regionale retningslinjer. (jfr. Vedtakets pkt. 1 og 2)Nasjonale og lokale jordvern målsettinger skal også hensyntas i denne sammenheng.Kommunen skal i sin kommuneplan trekke langsiktige grenser mellom landbruks-, natur og friluftsområder og utbyggingsområder.Begrepet “Kjerneområde landbruk” og Interkommunalt samarbeid - kunnskap om sjøarealene (jfr, K-sak 45/20 om kunnskapsgrunnlag for bruk av kystområder for fiskeri og oppdrett,med tanke på økt matproduksjon) skal gjennomgås grundig og hensyntas i arbeidet med arealplanen.Norheim er et viktig knutepunkt i Karmøy med konsentrasjonen av handelsvirksomhet, servicetilbud og kollektivtilbud. Tilrettelegging for sykkel og gangavstand til arbeidsplasser og med grense mot Haugesund kommune, gjør at området bør tilrettelegges for boligvekst. I arbeidet med rullering av arealdelen skal arealreserve og fordelingen mellom de ulike tettstedene vurderes nærmere, med målsetting om å legge til rette for tilstrekkelig arealreserve for kommende planperioder. Karmøy kommune har en klar målsetting om å utvikle levende og attraktive byer, tettsteder og bygder.. De tre byene har ulik karakter noe som bør hensyntas i utviklingsarbeidet.Næringsutvikling er mer enn detaljhandel og kontorarbeidsplasser. Karmøysamfunnet har en høy andel sysselsatte i industrien. Lokalisering og dimensjonering av nærings- og industriarealer må også støtte opp om de overordnede målene i samfunnsdelen. Derfor skal det, i arbeid med rullering av arealdelen, gjøres en ABC-kartlegging for næringsområdene i kommunen. Kartleggingen brukes for å planlegge og legge til rette for «rett virksomhet på rett sted», ut ifra en målsetting om å minimere det samlede transportbehovet i en region, samtidig som at det legges til rette for et konkurransedyktig næringsliv og gode vilkår for trafikkavvikling.

Levinsen (R) fremmet følgende endringsforslag fremsatt av Medhaug (H) på vegne av H, KL, Sp, Ap, FrP, KrF, og V:

Følgende setning strykes fra fellesforslaget avsnitt 3, 4. kulepunkt:

"for fiskeri og oppdrett,med tanke på økt matproduksjon)

Krog (MDG) fremmet følgende endringsforslag til fellesforslag fremsatt av Medhaug (H) på vegne av H, KL, Sp, Ap, FrP, KrF, og V:

1. Karmøy kommune legger også i fremtiden til rette for at folk skal kunne etablere seg i levende bygder, tettsteder eller byer i hele kommunen. Det er viktig at lokalsamfunn gis mulighet til fremtidig befolkningsvekst både ved nybygging, fortetting og oppgradering av eksisterende boligmasse. Hovedvekten av utbyggingen skal skje i de tre byene og Norheim, den resterende utbygging kan skje i tetsteder og bygder, primært der det kan tilknyttes eksisterende teknisk og sosial infrastruktur.2. Kommunen vil prioritere gode utviklingsprosesser i våre tre byer med utgangspunkt i sin egenart og med de stimuleringstiltak og den medvirkning kommunen som positiv utviklingsaktør kan bidra med for å styrke viktige servicefunksjoner i Karmøysamfunnet.

Votering:

Endringsforslag fremsatt av Levinsen (R) fikk 1 stemme (1 R), og falt.

Endringsforslag fremsatt av Krog (MDG) fikk 2 stemmer (1 MDG og 1 SV), og falt.

Subsidiær votering:

Fellesforslag fremsatt av Medhaug (H) på vegne av H, KL, Sp, Ap, FrP, KrF, og V ble vedtatt med 43 stemmer mot 2 (1 R og 1 MDG).

Vedtak

1. Formannskapet gir sin tilslutning til at administrasjonen jobber for å oppgradere torget i Skudeneshavn, torget i Åkrehamn og parken i Kopervik innenfor en samlet budsjettramme på 37,5 mill. kroner, ut fra de prioriteringer som ligger i saken.

2. Videre settes 1 mill. kroner av rammen av til midlertidige byutviklingstiltak.

3. Prosjektene skal utvikles gjennom en høy grad av medvirkning, bidra til ønsket byutvikling og støtte opp om FNs bærekraftsmål.  

Behandling

Hult (UA) fremmet følgende tilleggsforslag:

Arbeidsgrupper, Næringsforeninger og styringsgruppen (Formannskapet) skal forelegges flere alternativer for bruk av midler i Kopervik.Det har vært forslag om å knytte sammen lokket og Havnegaten, tilrettelegge gaten skikkelig der hvor det er åpnet for enveiskjøring. Dette skal også vurderes. Arealet i parken anses som stort nok pr. i dag, det kan utnyttes mye bedre.

Holvik (AP) fremmet følgende oversendelsesforslag:

Karmøy kommune vil snarest gå i dialog med Rogaland Fylkeskommune for oppkjøp av tomt til fremtidig parkeringsareal 57/28 ved Dalen i Skudeneshavn.Vassbakk og Stol har fått tillatelse av Rogaland fylkeskommune til å benytte dette området for lagring av masser og riggplass under arbeid med vei og evt torg under forutsetning at området tilbakeføres i opprinnelig stand. Om fyllmassen får ligge igjen, er både tid og penger spart til anleggelse av parkeringsområde.

Votering:

Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Tilleggsforslag fremsatt av Hult (UA) fikk 19 stemmer (1 UA, 1 R, 1 SV, 2 MDG, 2 AP, 6 KL, 6 H), og falt.

Oversendelsesforslag fremsatt av Holvik (AP) ble oversendt formannskapet uten realitetsbehandling.

Vedtak

Karmøy kommunestyre vedtar at kommunen inneværende år tilbyr private barnehager forskuttering av tilskudd for 2024, i tråd med anbefaling fra KS/Pbl.

Behandling

Habilitet:

Alsaker (H), Medhaug (H) og Thorheim (KL) fratrådte da de har styreverv i barnehager, eller i selskaper som drifter barnehager.

Ordfører foreslo at Alsaker (H), Medhaug (H) og Thorheim (KL) var å anse som inhabile etter fvl. § 6 (2).

Votering habilitet:

Alsaker (H), Medhaug (H) og Thorheim (KL) ble vedtatt inhabile mot 3 stemmer (3 H).

42 representanter til stede ved realitetsbehandling av saken.

Votering:

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Alsaker (H), Medhaug (H) og Thorheim (KL) tiltrådte.

45 representanter til stede før behandling av sak 56/22.

Vedtak

Fastlegesituasjonen i kommunen er nå under et ekstraordinært press. Som strakstiltak vedtar kommunestyret følgende for å øke kommunens handlingsrom:

1. For å stabilisere fastlegetilbudet i kommunen forberedes etablering av nytt kommunalt legesenter i egnede lokaler, evt. utvidelse av eksisterende kommunalt legesenter på Bygnes, for oppstart i løpet av 2023.

2. Kommunestyret viser til at det er sårbart for fastlegeordningen at fastlegehjemler blir stående ubesatt over lang tid. Administrasjonen bes starte opp et arbeid med overtakelse av hjemler i privat næringsdrift, hvor det ikke har lykkes med rekruttering etter gjentatte utlysninger. Overtakelser av slike hjemler skal skje etter individuelle avtaler, basert på fastlagte kriterier, med den enkelte hjemmelsinnehaver. Hjemlene kan flyttes til kommunalt legesenter dersom det ikke finnes andre hensiktsmessige løsninger.

3. Kommunestyret setter av inntil 3 millkroner til formålene i 2022 som dekkes av kommunestyrets disposisjonsfond. Økonomiske konsekvenser for eventuell oppretting og drift av kommunalt legesenter innarbeides i budsjett for 2023.

Behandling

Melhus (KL) fremmet følgende tilleggsforslag:

Ved etablering av nytt legesenter mener vi det er hensiktsmessig å etablere disse i områder med lav legedekning nå, fremfor å utvide store sentralt plasserte legesentre.Når man først går for å etablere kommunale legesenter, og åpner opp for at fast ansatte leger får beholde deler av egen taksting, ville det også vært naturlig å åpne opp for å tilby nullavtaler for leger som har god arbeidskapasitet og ønske om å ta litt mer av risikoen selv.

Votering:

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Tilleggsforslag fremsatt av Melhus (KL) fikk 6 stemmer (KL), og falt.

Vedtak

1. Kommunestyret vedtar at Karmøy kommune deltar i kommunalt oppgavefellesskap om IKT for Tysvær og Karmøy kommune. Oppgavefelleskapet får navnet Haugaland IKT oppgavefelleskap.

1. Oppgavefellesskapet får kontorlokaler i Kopervik

1. Oppstartsperioden vil være fra 01.07.2022, og selskapet etableres fra 01.01.2023.

1. Oppgavefellesskapet kan utvides til å gjelde eventuelt også andre kommuner, men ikke i oppstartsperioden. En utvidelse krever politisk godkjenning.

1. Innen to år skal det foretas en vurdering av videre organisering og drift.

1. Økte driftskostnader knyttet til økt IKT-sikkerhet og andre felleskostnader innarbeides i budsjett og økonomiplan fra 2023.

1. Karmøy kommunestyre bevilger kr 3 516 000 kroner til å dekke kostnader i forbindelse med oppstart av Haugaland IKT. Midlene finansieres fra kommunestyrets disposisjonsfond.

Behandling

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Vedtak

1. Kommunestyret tar rådmannens sak om koronautgifter 1.tertial til orientering.

2. Kommunestyret tar til orientering at det er skapt usikkerhet om statlig finansiering av koronautgifter. Kommunestyret avventer Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett, men legger til grunn at merutgifter til korona om nødvendig må dekkes av disposisjonsfond og ikke gjennom kutt i løpende drift. Dette konkretiseres i forbindelse med neste rapportering.

Behandling

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Vedtak

Karmøy kommune oppretter et pilotprosjekt med bestillingsbuss for pårørende som har sine nærmeste boende på sykehjem, og for eldre som deltar på "spisevenner" i regi av frivillighetssentralen.

Skal en lykkes med pilotprosjektet, er det viktig at en informerer godt om ordningen.
Blir pilotprosjektet vellykket så må en vurdere å utvide det til å gjelde at eldre som skal ut på andre arrangement, eks kulturarrangement blir inkludert

Behandling

Levinsen (R) fremmet følgende forslag:

1.Tilbudet skal være lett tilgjengelig, det skal også være mulig å ringe inn en bestilling i tillegg til app.2.En bør se på hvilke utviklingsmuligheter som finnes og evt utvide tilbudet ved behov.3.Det bør være mulighet til at passasjeren kan ta med seg en venn,som ikke nødvendigvisdet trenger å være 67 år, som er definert som "eldre"

Votering:

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Tilleggsforslag fremsatt av Levinsen (R) fikk 4 stemmer (1 R, 1 SV, 1 UA, MDG), og falt.

Vedtak

Referatsakene ble tatt til etteretning.

Behandling

RS 21/22: Saksprotokoll - Oversendelsesforslag fra kommunestyret 09.05.22 - behandlet i formannskapet 23.05.22

RS 22/22: Sykefravær 1. kvartal 2022

RS 23/22: Årsrapport og Generalforsamlingsprotokoll Haugaland Kraft 2021

RS 24/22: Finansrapport 1. tertial 2022

RS 25/22: Månedsbrev fra Skatteetaten for april 2022

RS 26/22: Skape - årsrapport 2021

RS 27/22: Status politiske bestillinger - Rapportering til kommunestyret juni 2022

RS 28/22: Status politiske saker formannskapet - Rapportering til kommunestyret juni 2022

RS 29/22: Status politiske saker kommunestyret - Rapportering til kommunestyret juni 2022

RS 30/22: Status utescenen i Kopervik

Referatsakene ble samlet tatt til etterretning.

Behandling

1. Holvik (AP) stilte spørsmål til ordfører ang plan 113- Gamle Skudeneshavn, og Arbeidstilsynets behandling av saker i fylket.

I 2018 fikk en i saksframlegg til KS vedtatt endring av plan 113 – Gamle Skudeneshavn. Endringen gikk på utvidet bruk av Bebyggelsen i GML Skudeneshavn og at en ikke trengte vise parkeringsdekning ved endret bruk.En ønsket å legge til rette for verdiskaping og ivaretagelse av Kulturarven med vern gjennom aktiv bruk av miljøet. En pekte særlig på åpningen for overnatting, der behovet for overnattings over tid viste at tilbudet på lang veg ikke svarte til etterspørselen. Pdd er meg bekjent ingen nye overnattingssteder etablert og tatt i bruk i GML Skudeneshavn, selv om en strever med å prøve å få til etableringer. Siste tilskuddet ved Lanternen l, Torget 4 AS , ligger fortsatt hos Arbeidstilsynet etter at en ble effektivt stoppet etter en reportasje på TVH der en fra Byggetilsynet i KK årvåkent bivånet sendingen og rapporterte det han så på som en ulovlighet, som resulterte i et påfølgende tilsyn.I Prosessen strander en ofte hos arbeidstilsynet i Haugesund, og det ser ut til at de har en annen praksis for forvaltning av samme regelverk enn eksempelvis det som Arbeidstilsynet i Stavanger operer med av krav til tiltak i vernevernet gammel bebyggelse.For å ta et eksempel; hvordan kan det ha seg at i Sokndal kommune i Rogaland der en også har et miljø som er Kulturmiljøfredet – Der driver en Sogndalstrand Kulturhotell i hele 11 forskjellige bygg, der er det eksempelvis ingen krav til å etablere en eneste vareheis i noen av byggene,mens en i Skudeneshavn får krav om dette?Kravet kommer som følge av at en må ha vareheis for å ta med lintøy som overstiger 4 KG når en forflytter seg mellom etasjene …. Dette er bare ett av mange eksempler på forskjellsbehandling, og en differensiert forvaltning av samme lovverk.Hvordan har de som i KK utarbeidet endringen i plan vært i forkant for å lage et rammeverk med forventede minstekrav sammen med andre beslutningstagere som en må ha på lag for å skape arbeidsplasser og verdiskaping? Om en skal klare å få dette til i de gamle byggene, uten å komme i konflikt med Kulturminneloven §20 som går på bevaring av eksteriør, må en nødvendigvis kunne gjøre unntak/fravik/avvik som for et nytt bygg der en legger til grunn TEK 17 ; eller skal en behandle dem på lik linje med nye bygg?Er det rimelig å måtte kunne forvente forskjellig behandling fra Arbeidstilsynet ut fra geografisk plassering?

Ordfører svarte:

Karmøy kommune har fremdeles ikke fått søknad om hotell i Skudeneshavn. Karmøy kommune har ingen påvirkningskraft overfor Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet arbeidet i hovedsak med arbeidsmiljøloven, et lovområde som ikke er omfattet av plan- og bygningsloven.

2. Borg (KL) stilte spørsmål til ordfører ang lysløype rundt Almannamyr i Skudeneshavn.

Prosjektet med lysløype rundt Almannamyr i Skudeneshavn har iflg. Skudenesnytt nok en gang er stoppet opp. Dette pga. at kommunen har måttet prioritere andre arbeidsoppgaver. Denne turstien har vært planlagt i mange år og ekstra midler har blitt satt av i budsjettet. Hva vil ordfører gjøre for at arbeidet med denne etterlengtede turstien kommer i gang igjen?

Ordfører svarte:

Det er mye bra arbeid som er gjort rundt prosjektet turvei Almannamyr. Reguleringsplanen er ferdig vedtatt og budsjettrammen er økt for å imøtekomme dagens priser. Midlene vi fikk tilsagn på hos Miljødirektoratet til grunnerverv hadde egentlig frist for utbetaling den 15. august 2022, men vi har fått utsatt fristen til 15. august 2023. Det er inngått avtaler om erverv av noen av eiendommene, men det har dessverre ikke vært mulig å få til frivillig avtale med alle grunneierne. De fleste eiendommene har mange hjemmelshavere med relativt små eierandeler noe som har gjort grunnervervet utfordrende. For å få sikret arealet er det nødvendig at samtlige hjemmelshavere samtykker til avståelsen. For at kommunen skal kunne sikre seg tiltredelse av arealet kan det nå være nødvendig å starte opp en ekspropriasjonsprosess. Kommunen vil snarlig sende ut et formelt varsel om mulig ekspropriasjon. Saken vil bli fremlagt kommunestyret etter sommeren.

3. Borg (KL) stilte spørsmål til ordfører ang skilting av rødlistet art.

Det blomstrer og gror langs den flotte kysten vår i Karmøy. Flere blomsterarter er sjeldne, og er derfor rødlistet. Deriblant Purpurmarihånd som finnes bl.a. på Syre. Mange er ikke klar over at disse er fredet. Det er heller ikke mange som vet hvordan de ser ut. Vil ordfører ta initiativ til at det blir satt opp skilt med et bilde rundt i områdene hvor disse vokser?

Ordfører svarte:

Vestkysten av Sør-Karmøy har svært mange naturverdier. Purpurmarihand er en av disse. Av de rundt 30 stedene i Norge hvor denne finnes, er 4 steder i Karmøy. I år 2020 var Sandve havn det stedet i Norge med størst forekomst, med litt over 1200 planter. Karmøy har med andre ord et viktig ansvar for å ta vare på purpurmarihand. Derfor har kommunen i år søkt Statsforvalter om midler, og har mottatt 27 000 kroner til arbeidet med å bevare arten. Dessverre har ikke administrasjonen fått tillatelse fra private grunneier til de planlagte tiltak. Administrasjonen vil derfor finne andre løsninger for å bruke pengene til å ivareta purpurmarihand på en best mulig måte.

Informasjon om naturverdiene på Karmøy, også purpurmarihand, er viktig. Det pågående arbeidet med kommunedelplan for naturmangfold legger vekt på informasjon. Det er derfor naturlig at kommunen i fremtiden søker statsforvalter om midler til å skilte arealer med purpurmarihand. Vi har blant annet to kommunale eiendommer i Ferkingstad havn og Sandve havn hvor skilting vil være naturlig. På andre private eiendommer må det innhentes tillatelse til å sette opp skilt.

4. Lindtner (SP) stilte spørsmål til ordfører ang. evaluering av ny modell for samhandling av flyktninger.

Det er nå 2,5 år siden vedtak i kommunestyret 16. desember 2019 der ny modell for samhandling mellom KVOS og NAV ble bestemt. KVOS fikk kutt i sju stillinger og ansvar for introduksjonsprogrammet for flyktninger ble overført til NAV.

Den gang forutsatte kommunestyret at ordningen ble gjennomført på en forsvarlig måte både for elever og ansatte. Ordningen skulle evalueres.

Økonomiplanen ble vedtatt for perioden 2020-2023, forsøksordningen er ikke sluttført. Vi ønsker likevel å forespørre muligheten for en underveis-vurdering.

Vi er kjent med at koronapandemien har påvirket ordningen i form av blant annet vansker med å skaffe nok praksisplasser. I tillegg har det også vært restriksjoner i form av innreisemuligheter for dem som er på flykt.

Er det likevel mulig å svare ut:

Hvordan har ordningen fungert så langt?

Er ordningen fleksibel nok for den enkelte med tanke på ulik teoretisk bakgrunn hos flyktningene?

Hvordan ser en for seg framdriften for resten av vedtaksperioden?

Senterpartiet ønsker å forespørre muligheten om informasjon fra NAV og KVOS i forkant av førstkommende styremøte 19. september.

Ordfører svarte:

NAV og KVOS er invitert til kommunestyrets møte 19. september.

5. Løndalen (KL) fremmet følgende oversendelsesforslag:

Kommunestyret vedtar at det utarbeides en digital dør til tjenester og tilbud for barn og unge på kommunens nettsider, med en tilhørende chat funksjon. Denne døren gjøres kjent og sendes til skoleelever jevnlig.Bakgrunn: Det finnes gode tjenester for barn og unge i Kommunen, både i frivilligheten og i regi av kommunen. Det er imidlertid flere som tilbakemelder at tilbudene er lite kjent. Flere tilbakemelder også at skolehelsetjenesten er lite tilgjengelig og de opplever å ikke få den støtten de trenger. For å treffe de unge er den digitale plattformen essensiell, derfor mener vi i Karmøylista at å samle det som er tilgjengelig i en moderne digital dør med en chat funksjon kan nå mange flere unge. I Kommunen har vi null visjon mot selvmord, noe som krever en stor innsats.

Oversendelsesforslaget ble oversendt formannskapet uten realitetsbehandling.

6. Løndalen (KL) fremmet et oversendelsesforslag om å opprette en politisk arbeidsgruppe på tvers av hovedutvalgene helse og omsorg, og oppvekst og kultur.

Kommunestyret vedtar at det settes ned en politisk arbeidsgruppe på tvers av hovedutvalgene helse/omsorg og oppvekst/kultur for at en i større grad kan åpne opp for tverrpolitiske og tverrfaglig samtaler. Det er de samme barn og unge en forholder seg til og det kan tenkes at silotenkningen politisk gjør det vanskeligere løfte blikket og å se helheter. I denne gruppen er det ønskelig at representantene allerede er faste medlemmer i et av utvalgene. Partier som ikke har representanter i utvalgene kan representeres av representant som er fast medlem i kommunestyret. I tillegg anses det som viktig at representanter fra ungdomsrådet deltar aktivt for å få frem barn og unges egne synspunkter på behovet for tiltak i kommunen.Bakgrunn: Barnevernsreformen, også kalt oppvekstreformen tredde i kraft 1.1.2022 (Prop. 73 L 2016–2017). Målet for denne reformen er å gi mer faglig og økonomisk ansvar til kommunene på barnevernsområdet, og styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats i hele Omsorgs og oppvekstsektoren. Fra 1.1.2022 er det også innført krav om at kommunestyret skal vedta en plan for kommunens forebyggende arbeid. Dette vil bidra til en overordnet forankring av det forebyggende arbeidet og fordelingen av kommunens ressurser til dette. Planen er et viktigverktøy for å sikre forpliktende og systematisk innsats med helhetlige tjenester for barn og unge.Hovedutvalget Helse/omsorg og hovedutvalget oppvekst/kultur, samt ungdomsrådet anses som viktige arenaer for drøftinger, der en kan komme frem til en bred politisk enighet før behandling av planen i kommunestyret. Slik det er i dag diskuteres sakene i flere utvalg med ulikt perspektiv. Skal en lykkes i et slik arbeid anses det som viktig at en arbeider på tvers av utvalgene, noe som er i tråd med de statlige føringene om et helhetlig fokus der en unngår silotenkning.

Oversendelsesforslaget ble oversendt formannskapet uten realitetsbehandling.

7. Mannes (KL) fremmet oversendelsesforslag ang. trafikksikring

Ref sak i h-avis.nohttps://www.h-avis.no/5-62-1355883Jostein Langåker er en skikkelig stå-på type som ikke gir opp en viktig sak uten videre.Jeg deler hans bekymringer vedr trafikksikkerheten i området og frykter som mange andre at det skal skje alvorlige trafikkulykker før det kommer noen form for utbedringer.Jeg sier meg også enig i ordfører Jarle Nilsens tankegang der omkjøringsveien vil redusere mye av trafikken - nå kan det se ut som omkjøringsveien ikke blir realisert med det første så jeg ønsker derfor å foreslå en effektiv løsning som sikrer myke traffikanter med dagens trafikale sikkerhets utfordringer ved dette oversendelsforslaget:*Karmøy Kommune tar kontakt med Fylkeskommunen for å be om hjelp til å sette igang med strakstiltak som rekkverk langs veien, spesielt ved det smaleste partiet samt redusering av hastighet på fv 547 til 40km/t fra Varne i Sævelandsvik til nåværende 40km/t fartsgrense i Åkrehamn.

Oversendelsesforslaget ble oversendt formannkapet uten realitetsbehandling.

8. Halleland (H) fremmet oversendelsesforslag om tiltak for å fremme innbyggernes tillitt til de folkevalgte.

Jeg vil i dette innlegget fremme forslag om at tre saker skal oversendes formannskapet uten realitetsbehandling her i dag. Derfor skal jeg fatte meg i korthet, men jeg må få litt tid siden sakene grenser mot hverandre.Fellesnevneren for sakene er tillit til politikere. I forbindelse med Arendalsuka utførte Respons Analyse en spørreundersøkelse i juni 2021 om folks tillit til ulike grupper i samfunnet. Ikke overraskende kom norske ideelle organisasjoner ut med høy tillit blant folk. Kommunestyret i egen kommune hadde høy tillit, altså score fra 6 – 10 på en 1 – 10 skala, hos 66% av de spurte og svarene for de siste årene har vist at tilliten har øket. Det er bra!Paradokset er at tilliten til de politiske partiene i Norge kun er på 52%, altså 14 % lavere enn for kommunestyrene. Så her kan det kanskje være de uavhengige, som representanten Hult, som sørger for at kommunestyrene har høyere tillit blant folk enn de politiske partiene?For å øke folks tillit til politikere kan vi være mer transparente enn vi er i dag og mer tilgjengelige.Jeg ønsker derfor at formannskapet skal vurdere tre ulike tiltak som kan gjøre vår organisasjon mer transparent og tilgjengelig enn den er i dag.Det første jeg ber formannskapet om å vurdere er overføring av alle utvalgsmøtene live på kommunens web-TV løsning. Det gjøres mye viktig og godt politisk arbeid i utvalgsmøtene som innbyggerne burde få innsyn i. Det er viktig å gjøre dette arbeidet mer tilgjengelig for innbyggerne gjennom overføring via web-TV.Det andre jeg ber formannskapet om å vurdere er å oppdatere kommunens egne hjemmesider med oversikt over alle folkevalgte.På kommunens hjemmesider burde det være mulighet for å finne frem til en egen side for hvert enkelt kommunestyremedlem med oversikt over alle de kommunale vervene vedkommende har, inkludert styreverv på vegne av kommunen, hvilken godtgjørelse den enkelte får direkte fra kommunen og fra selskapene de evt har styreverv i og – ikke minst – link til hvordan en kan komme i kontakt med den enkelte folkevalgte.Det er noen som går rundt og tror at vi gjør denne innsatsen for pengenes skyld. En slik oversikt vil vise at de fleste av kommunestyrets medlemmer har en svært beskjeden godtgjørelse for innsatsen som legges ned. Det kan bidra til å fjerne misoppfatningen om at lokalpolitikere får så mye økonomisk igjen for innsatsen.Det tredje jeg vil at formannskapet skal vurdere er prosessen rundt vedtakelse av politisk organisering, delegasjonsreglement og godtgjørelsesreglement for representantene. Etter kommuneloven skal dette vedtas for hver valgperiode. Vår kommune gjør nok dette etter en bokstavtro tolkning av loven. Hos oss kommer dette som de første sakene i en ny valgperiode. Da er det vanskelig for nye representanter å ha en formening om det som foreslås er rimelig og klokt.I Haugesund er det sedvane for en annen tilnærming. Der er disse sakene blant de siste sakene det avtroppende bystyret vedtar. Dette gjøres ut fra to hensyn. Det ene er at de som har vært valgt inn til bystyret vet hvor skoen trykker og hva som bør endres med tanke på organisering, delegasjon og godtgjørelser. Det andre er at en ikke ønsker at noen skal sitte og vedta sin egen godtgjørelse.Når dette gjøres før et valg, så vet ikke de representantene som stiller til gjenvalg hvilke posisjoner en får etter valget. Da blir diskusjonen om godtgjørelser ikke personfokusert, men fokusert på oppgavene som skal løses.Da kan ikke noen hevde at politikerne sitter og vedtar godtgjørelser til seg selv.Så er det slik at i Haugesund kan jo det nyvalgte bystyret velge å reise disse sakene på ny og vedta noe annet enn det som ble vedtatt av det avtroppende bystyret. Det kjenner jeg ikke til at noen gang har skjedd.I sum håper jeg dette er forslag som gjør oss mer tilgjengelig for innbyggerne og at vi får avlivet myter som kan bidra til å styrke innbyggernes tillit til kommunestyret som kollegium.Forslag fra Kenneth Halleland, Karmøy Høyres, som ønskes oversendt formannskapet uten realitetsbehandling i dag og som vi håper formannskapet griper fatt i og ser nytten av:1. Overføring av alle utvalgsmøtene via kommunens web-TV.2. Websider med navn og bilde av alle kommunestyrets representanter med oversikt over alle kommunale verv de har og hvilken godtgjørelse det gir.3. Endre praksisen slik at avtroppende kommunestyre som en av valgperiodens siste saker vedtar politisk organisering, delegasjonsreglement og godtgjørelsesreglement.

Oversendelsesforslaget ble oversendt formannkapet uten realitetsbehandling.

Vedtak

Karmøy kommune har innspill til revisjon av handlingsprogram for samferdsel 2023 – 2026 slik det fremgår av saksfremlegget «Forslag til prioriterte tiltak», samt øvrige mindre foreslåtte tiltak.

Behandling

Saken ble behandlet som møtets første sak, før sak 64/22.

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Vedtak

Forslag til vedtak drift:

1. Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomioppfølging per 1. tertial til orientering.

1. Det gjøres følgende endringer i budsjettet for 2022:

1. Kommunestyret bevilger 1 350 000 kroner til å dekke økte kostnader til kapitaltilskudd til private barnehager fastsatt i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager §6.

Økt bevilgning drift til tjenesteområde 02 Barnehage: 1 350 000 kroner. Finansieres gjennom økte inntekter for utbytter: -1 350 000 kroner.

1. Kommunestyret bevilger 1 900 000 kroner til å dekke økte kostnader til driftstilskudd til private barnehager grunnet økt deflator i 2021.

Økt bevilgning drift til tjenesteområde 02 Barnehage: 1 900 000 kroner. Finansieres gjennom økte inntekter for utbytter: -1 900 000 kroner.

1. Kommunestyret bevilger 3 200 000 kroner til å dekke økte kostnader med ny arbeidstidsavtale for kontaktlærere.

Økt bevilgning drift til tjenesteområde 03 Skole: 3 200 000 kroner. Finansieres gjennom økte inntekter for utbytter: -3 200 000 kroner.

1. Kommunestyret bevilger 21 500 000 kroner til å dekke økte energikostnader for tjenesteområdene i kommunen.

Økt bevilgning drift til følgende tjenesteområder med oppgitt beløp:

Finansieres gjennom økte inntekter for utbytter på tilsammen: -21 508 000 kroner.

1. Kommunestyret bevilger 400 000 kroner til å øke formannskapets disposisjonspost til 500 000 kroner.

Økt bevilgning drift til tjenesteområde 01 Administrasjon: 400 000 kroner. Finansieres gjennom økte inntekter for utbytter: -400 000 kroner.

1. Kommunestyret øker inntektene i budsjettet for Utbytter under Netto finansutgifter med -31 700 000 kroner. 28 350 000 kroner brukes til å finansiere bevilgningene i punktene 2.a til 2.e. Restbeløpet på 3 350 000 kroner avsettes til disposisjonsfond.

1. Den tilbakeførte premiereserven på 166,84 mill kroner som er satt av til kommunens premiefond i KLP, tas ut over en periode på 7 år, med 25 mill. kroner per år i 2022-2027 og resterende 16,84 mill. kroner i 2028.

Forslag til vedtak investering:

1. Rådmannens budsjettoppfølging investering per 1. tertial 2022 tas til orientering

1. Kommunestyret godkjenner foreslåtte budsjettendringer i henhold til kolonnen forslag til budsjettendring i bevilgningsoversikt investering etter budsjett- og regnskapsforskriften § 5-5 første ledd (2A), spesifisering av sum investeringsutgifter i bevilgningsoversikt investering etter budsjett- og regnskapsforskriften § 5-5 andre ledd (2B)

1. Kommunestyret vedtar at det settes av 1,4 mill. kroner til tapsfond for startlån i 2022, tilsvarende 2 % av årets bevilgning. Avsetningen finansieres av og beholdes på ubundet investeringsfond. Det opprettes et eget ubundet investeringsfond til formålet for å holde tapsfondet adskilt fra resterende ubundet investeringsfond.

1. Kommunestyret godkjenner revidert låneopptak for 2022, som følge av endringer i forbindelse med budsjettoppfølging investering 1. tertial 2022.

Behandling

Saken ble behandlet før sak 51/22.

Innstillingen enstemmig vedtatt.