Møte i Kommunestyret den 18.12.2023

Vedtak

V erbalpunkter:

Rullerende barnehageopptak

Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide sak som gjelder fleksibelt barnehageopptak i tråd med anbefalinger fra ekspertgruppen om barn i fattige familier. Det skal være mulig å få barnehageplass en måned etter at barnet fyller ett år. Den pedagogiske- og fysiske kapasiteten i både kommunale og private barnehager kartlegges. I saken bes det vurdert om en overgangsordning kan være hensiktsmessig. Endelig utredning forelegges for hovedutvalg for Oppvekst og Kultur i løpet av første halvår 2024. 

Legevakt på Veasletta og Interkommunal legevakt på Raglamyr

Administrasjonen fremmer sak om 

legevakt på Veasletta samlokalisert med den nye brannstasjon som er vedtatt bygget. Saksfremlegget skal i tillegg vurdere samlokalisering av Veavåg legesenter, KAD senger (kommunale akutte døgnplasser), ambulanse og politi. 

Det bes også om saksfremlegg for interkommunal legevakt på Raglamyr samlokalisert med den nye hoved brannstasjonen som er vedtatt bygget. I saksfremlegget skal det fremgå hvilke kommuner som ønsker å inngå i legevaktsamarbeidet og eventuell samlokalisering av aktuelle etater. 

Fritidstilbud til ungdom - helger

Administrasjonen legger frem sak om gratis fritidstilbud i helger rettet mot ungdom.

Det forutsettes at tilbudet blir etablert i samarbeid med ungdommene (ungdomsrådet), kommunen, frivilligheten og foreldre. Tilbudet skal drives ideelt/frivillig og søkes etablert så snart som praktisk mulig.

Effektivisering og bærekraftig utvikling av kommunens tjenester

Det settes i gang et utviklingsprosjekt med fokus på forbedringer og effektivisering slik at de kommunale ressursene blir brukt på beste måte. Hovedfokus skal være på organisasjonsstruktur, organisering av oppgavene, ledertetthet, arbeidstid, heltid, bemanning og bemanningsnorm (pleiefaktor for omsorg) og kompetanse. Målsettingen med prosjektet er at de kommunale ressursene blir brukt mest mulig effektivt, utvikle nye arbeidsmetoder med bred involvering, stimulere til kontinuerlig forbedringskultur og sikre en forsvarlig økonomisk drift for fremtiden. Alle de ulike avdelinger, etater og nivå i kommunen skal være del av utviklingsprosjektet. Ansatte får god mulighet til å bidra direkte både med konkrete forslag til organisering av arbeidsoppgavene sine og til gjennomføringen av oppgavene, slik at de bidrar til forbedringer og effektivisering av arbeidet. Prosjektet ventes ferdigstilt høst 2024. Det vurderes bruk av ekstern bistand i arbeidet. Folkevalgte deltar sammen med administrasjonen.

• Strategi for å øke inntekter og effektivisere kommunale tjenester

Kommunen vår utvikles gjennom strategisk planlegging og styring. Næringsutvikling er en vesentlig del av kommunens arbeid for gode lokalsamfunn. Vi ønsker å legge til rette for at vår langsiktige strategi for næringsutvikling og arbeidet her skal være godt forankret i kommunens administrative og politiske ledelse. Næringsutvikling har stort potensial for å gi økte inntekter, positiv verdiskapning og en effektivisering av tjenesteproduksjonen. Dette må sees i helhet med strategi for samfunnsutvikling og strategisk styring av kommunen. 

Vi vil be om at det utarbeides en plan for hvordan kommunens eierstyring kan bidra til samfunnsutviklingen og avlaste kommunale investeringer og bidra til nye inntekter i form av utbytte.

• Kompetanseplanen

Kommunen skal revidere kompetanseplanen og lage utviklingsplan for virksomhetene. Dette er viktig for at kommunen får rett kompetanse på rett plass, og for kommunalt ansatte med fagutdanning skal få mulighet til å ta høgskoleutdanning, eller at andre får annen relevant kompetanseheving, slik at de kan bidra til å dekke behovet kommunen har når det gjelder arbeidsfordeling og oppgaver.

• Tillitsbasert reform

Karmøy kommune har tillit til de ansatte, som må få bruke kompetansen og erfaringene i arbeidet de skal utføre. Kommunen vil i samarbeid med de ansatte og tillitsvalgte gå gjennom rutiner og instrukser for å se på mulig omlegging og forenkling i rapporteringen og arbeidsrutinene. Karmøy kommune ønsker å prøve ut tillitsbasert reform og ber om at administrasjonen legger fram sak til politisk behandling i løpet av våren 2024.

Miljø, klima og naturarbeid.

Karmøy kommune ligger i dag på bunn i Rogaland på flere sentrale indikatorer knyttet til klima- og miljøarbeid. Vi vil prioritere at det administrativ utvikles handlingsplaner for klima- og miljøarbeid, inkludert konkrete tiltak, kostnadsestimater og forventede resultater, som styrker kommunens innsats innfor klima- og miljøarbeid.

Målsettingen er at Karmøy kommune skal være en foregangskommune på jordvern, miljø, klima- og naturarbeid.

Mobilfri ungdomsskole

En stor rapport fra FN viser en direkte sammenheng mellom mobilbruk på skolen og prestasjoner på skolen. Mobilen påvirker de faglige resultatene negativt og kan føre til utenforskap og mobbing. Resultatene av mobilfrie skoler er klare, ifølge nye studier. Karakterene går opp, og mobbingen går ned. Vi vil gjennomføre en prøveordning med to mobilfrie ungdomsskoler i kommunen. Oppstart skoleåret 24/25, med varighet tre skoleår. Prøveordningen skal evalueres.

Miljøarbeidertjenesten

I budsjettforslaget fra kommunaldirektøren foreslås det en samdrift av somatisk hjemmetjeneste og miljøarbeidertjenesten for utviklingshemmede som et innsparingstiltak.

Før det eventuelt gjøres endringer i dagen organisering, må involverte parter samarbeide om å utarbeide et opplegg som ivaretar både kvalitet i tjenesten og bærekraftig økonomi.

Flere attføringsplasser og VTA - plasser

Karmøy kommune har som mål å redusere antall ufrivillig ledige unge. Det er en klar målsetting å fremskaffe flere attføringsplasser og VTA- plasser, herunder kategorien «Ungt utenforskap» som er en økende gruppe. Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide en helhetlig plan med forebyggende tiltak tilpasset denne gruppen, som adresserer både de menneskelig og økonomisk utfordringene. Kommunen har god erfaring med innsatsen fra ideelle organisasjoner, og ønsker å se dette i sammenheng med kommunens og NAVs egne forebyggende tiltak, samt de verdier og ressurser som er påvist i tiltaksbedriftene som kommunen har eierinteresser i. Jmf. tidligere KST sak 039/21 fra 10.05.2021 «Restrukturering av Solstein AS, Aski AS og Haugaland Industri AS (endret navn til Aktio AS), hvor vedtakspunkt 6 og 7 fortsatt står «åpne».

Solceller:

Solceller er en effektiv og lite kontroversiell teknologi for høsting av fornybar energi. Prisene på slike anlegg har falt betydelig de siste årene, samtidig som prisen på elektrisk kraft har økt sterkt.

Karmøy kommune har en betydelig eiendomsportefølje som egner seg for installasjon av solcelleanlegg.

Kommunedirektøren bes om å utarbeide en analyse av hvilke kommunale bygg som kan være aktuelle for montering av solceller, samt en økonomisk analyse som viser investeringsbehov og potensialet for produksjon av elektrisk strøm.

Blomsterenger

Pollinerende insekter spiller en avgjørende rolle i våre økosystemer. Dessverre er bestanden av slike insekter i klar tilbakegang. Det bør tas aktive grep for å etablere nye områder for å legge til rette for slike insekter, slik at tilbakegangen bremses.

Kommunedirektøren bes om å kartlegge hvor i kommunen det kan finnes tilgjengelig arealer som egner seg til etablering av blomster-enger, inklusive et kostnadsoverslag for etablering/drift av slike.

Ettervern for rusfrie:

I budsjettet er det lagt inn ei satsing på psykisk helse og rusførebygging. Kommunestyret meiner kommunen må utvikle sitt tilbod om ettervern for dei som har blitt rusfrie. Dette er viktig for å hjelpe dei rusfrie vidare i sin nye kvardag og sørgje for at dei får den oppfølginga og rettleiinga dei trenger for å halde seg rusfrie og byggje opp eit godt liv i samfunnet. Kommunedirektøren bes utgreie korleis kommunen kan styrke ettervernet for rusfrie.

Behandling

Ordfører redegjorde for stemmerekkefølgen og presiserte taletidsreglementet.
Rygh (KrF) fikk ordet først til å presentere budsjettforslaget på vegne av samarbeidspartiene, samt rødt og MDG. Deretter fikk representant Midtun (FrP) ordet for å presentere budsjettforslaget på vegne av FrP, KL og INP. Etter at de to budsjettforslagene var presentert fikk hver og en av gruppelederne ordet ut i fra rekkefølgen på valgoppslutningen.


Rygh (KrF) fremmet følgende budsjettforslag på vegne av H, KrF, Ap, Sp, V, SV, R og MDG:




V erbalpunkter:

Rullerende barnehageopptak

Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide sak som gjelder fleksibelt barnehageopptak i tråd med anbefalinger fra ekspertgruppen om barn i fattige familier. Det skal være mulig å få barnehageplass en måned etter at barnet fyller ett år. Den pedagogiske- og fysiske kapasiteten i både kommunale og private barnehager kartlegges. I saken bes det vurdert om en overgangsordning kan være hensiktsmessig. Endelig utredning forelegges for hovedutvalg for Oppvekst og Kultur i løpet av første halvår 2024. 

Legevakt på Veasletta og Interkommunal legevakt på Raglamyr

Administrasjonen fremmer sak om 

legevakt på Veasletta samlokalisert med den nye brannstasjon som er vedtatt bygget. Saksfremlegget skal i tillegg vurdere samlokalisering av Veavåg legesenter, KAD senger (kommunale akutte døgnplasser), ambulanse og politi. 

Det bes også om saksfremlegg for interkommunal legevakt på Raglamyr samlokalisert med den nye hoved brannstasjonen som er vedtatt bygget. I saksfremlegget skal det fremgå hvilke kommuner som ønsker å inngå i legevaktsamarbeidet og eventuell samlokalisering av aktuelle etater. 

Fritidstilbud til ungdom - helger

Administrasjonen legger frem sak om gratis fritidstilbud i helger rettet mot ungdom.

Det forutsettes at tilbudet blir etablert i samarbeid med ungdommene (ungdomsrådet), kommunen, frivilligheten og foreldre. Tilbudet skal drives ideelt/frivillig og søkes etablert så snart som praktisk mulig.

Effektivisering og bærekraftig utvikling av kommunens tjenester

Det settes i gang et utviklingsprosjekt med fokus på forbedringer og effektivisering slik at de kommunale ressursene blir brukt på beste måte. Hovedfokus skal være på organisasjonsstruktur, organisering av oppgavene, ledertetthet, arbeidstid, heltid, bemanning og bemanningsnorm (pleiefaktor for omsorg) og kompetanse. Målsettingen med prosjektet er at de kommunale ressursene blir brukt mest mulig effektivt, utvikle nye arbeidsmetoder med bred involvering, stimulere til kontinuerlig forbedringskultur og sikre en forsvarlig økonomisk drift for fremtiden. Alle de ulike avdelinger, etater og nivå i kommunen skal være del av utviklingsprosjektet. Ansatte får god mulighet til å bidra direkte både med konkrete forslag til organisering av arbeidsoppgavene sine og til gjennomføringen av oppgavene, slik at de bidrar til forbedringer og effektivisering av arbeidet. Prosjektet ventes ferdigstilt høst 2024. Det vurderes bruk av ekstern bistand i arbeidet. Folkevalgte deltar sammen med administrasjonen.

• Strategi for å øke inntekter og effektivisere kommunale tjenester

  Kommunen vår utvikles gjennom strategisk planlegging og styring. Næringsutvikling er en vesentlig del av kommunens arbeid for gode lokalsamfunn. Vi ønsker å legge til rette for at vår langsiktige strategi for næringsutvikling og arbeidet her skal være godt forankret i kommunens administrative og politiske ledelse. Næringsutvikling har stort potensial for å gi økte inntekter, positiv verdiskapning og en effektivisering av tjenesteproduksjonen. Dette må sees i helhet med strategi for samfunnsutvikling og strategisk styring av kommunen. 

  Vi vil be om at det utarbeides en plan for hvordan kommunens eierstyring kan bidra til samfunnsutviklingen og avlaste kommunale investeringer og bidra til nye inntekter i form av utbytte.

• Kompetanseplanen

  Kommunen skal revidere kompetanseplanen og lage utviklingsplan for virksomhetene. Dette er viktig for at kommunen får rett kompetanse på rett plass, og for kommunalt ansatte med fagutdanning skal få mulighet til å ta høgskoleutdanning, eller at andre får annen relevant kompetanseheving, slik at de kan bidra til å dekke behovet kommunen har når det gjelder arbeidsfordeling og oppgaver.

   

• Tillitsbasert reform

Karmøy kommune har tillit til de ansatte, som må få bruke kompetansen og erfaringene i arbeidet de skal utføre. Kommunen vil i samarbeid med de ansatte og tillitsvalgte gå gjennom rutiner og instrukser for å se på mulig omlegging og forenkling i rapporteringen og arbeidsrutinene. Karmøy kommune ønsker å prøve ut tillitsbasert reform og ber om at administrasjonen legger fram sak til politisk behandling i løpet av våren 2024.

Miljø, klima og naturarbeid.

Karmøy kommune ligger i dag på bunn i Rogaland på flere sentrale indikatorer knyttet til klima- og miljøarbeid. Vi vil prioritere at det administrativ utvikles handlingsplaner for klima- og miljøarbeid, inkludert konkrete tiltak, kostnadsestimater og forventede resultater, som styrker kommunens innsats innfor klima- og miljøarbeid.

Målsettingen er at Karmøy kommune skal være en foregangskommune på jordvern, miljø, klima- og naturarbeid.

Mobilfri ungdomsskole

En stor rapport fra FN viser en direkte sammenheng mellom mobilbruk på skolen og prestasjoner på skolen. Mobilen påvirker de faglige resultatene negativt og kan føre til utenforskap og mobbing. Resultatene av mobilfrie skoler er klare, ifølge nye studier. Karakterene går opp, og mobbingen går ned. Vi vil gjennomføre en prøveordning med to mobilfrie ungdomsskoler i kommunen. Oppstart skoleåret 24/25, med varighet tre skoleår. Prøveordningen skal evalueres.

Miljøarbeidertjenesten

I budsjettforslaget fra kommunaldirektøren foreslås det en samdrift av somatisk hjemmetjeneste og miljøarbeidertjenesten for utviklingshemmede som et innsparingstiltak.

Før det eventuelt gjøres endringer i dagen organisering, må involverte parter samarbeide om å utarbeide et opplegg som ivaretar både kvalitet i tjenesten og bærekraftig økonomi.

Flere attføringsplasser og VTA - plasser

Karmøy kommune har som mål å redusere antall ufrivillig ledige unge. Det er en klar målsetting å fremskaffe flere attføringsplasser og VTA- plasser, herunder kategorien «Ungt utenforskap» som er en økende gruppe. Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide en helhetlig plan med forebyggende tiltak tilpasset denne gruppen, som adresserer både de menneskelig og økonomisk utfordringene. Kommunen har god erfaring med innsatsen fra ideelle organisasjoner, og ønsker å se dette i sammenheng med kommunens og NAVs egne forebyggende tiltak, samt de verdier og ressurser som er påvist i tiltaksbedriftene som kommunen har eierinteresser i. Jmf. tidligere KST sak 039/21 fra 10.05.2021 «Restrukturering av Solstein AS, Aski AS og Haugaland Industri AS (endret navn til Aktio AS), hvor vedtakspunkt 6 og 7 fortsatt står «åpne».

Solceller:

Solceller er en effektiv og lite kontroversiell teknologi for høsting av fornybar energi. Prisene på slike anlegg har falt betydelig de siste årene, samtidig som prisen på elektrisk kraft har økt sterkt.

Karmøy kommune har en betydelig eiendomsportefølje som egner seg for installasjon av solcelleanlegg.

Kommunedirektøren bes om å utarbeide en analyse av hvilke kommunale bygg som kan være aktuelle for montering av solceller, samt en økonomisk analyse som viser investeringsbehov og potensialet for produksjon av elektrisk strøm.

Blomsterenger

Pollinerende insekter spiller en avgjørende rolle i våre økosystemer. Dessverre er bestanden av slike insekter i klar tilbakegang. Det bør tas aktive grep for å etablere nye områder for å legge til rette for slike insekter, slik at tilbakegangen bremses.

Kommunedirektøren bes om å kartlegge hvor i kommunen det kan finnes tilgjengelig arealer som egner seg til etablering av blomster-enger, inklusive et kostnadsoverslag for etablering/drift av slike.

Ettervern for rusfrie:

I budsjettet er det lagt inn ei satsing på psykisk helse og rusførebygging. Kommunestyret meiner kommunen må utvikle sitt tilbod om ettervern for dei som har blitt rusfrie. Dette er viktig for å hjelpe dei rusfrie vidare i sin nye kvardag og sørgje for at dei får den oppfølginga og rettleiinga dei trenger for å halde seg rusfrie og byggje opp eit godt liv i samfunnet. Kommunedirektøren bes utgreie korleis kommunen kan styrke ettervernet for rusfrie.

Midtun (FrP) fremmet følgende budsjettforslag på vegne av FrP, KL og INP:







Verbalpunkter:


Forslag til vedtak:

Kommunestyret vedtar årsbudsjett for 2024 og økonomiplan 2024-2027 slik det fremgår av Kommunedirektørens forslag til årsbudsjett og økonomiplan med følgende endringer som fremgår av kommentarer og tabelloppstillinger nedenfor, fremlagt på vegne av Karmøy FrP, Karmøylista og Industri- og næringspartiet.

DRIFT:

1. Eiendomsskatt

   Eiendomsskatt er en usosial skatt som rammer de som har minst og bidrar til større forskjeller i samfunnet.

   Kommunen tar inn over 130 millioner årlig i eiendomsskatt og det kan være utfordrende å kutte alt på en gang. Derfor legger vi opp til en gradvis nedtrapping av eiendomsskatt de neste årene. Hastigheten skal oppjusteres om mulig.

2. Reversering av «Taksering Eiendomsskatt»

   Da målet er å redusere og til slutt fjerne eiendomsskatt, ser vi ikke behovet for å bruke ressurser på omtaksering av eiendommer.

3. Nedleggelse Kolnes Barnehage

   Det er ikke lenge siden det ble brukt mye penger på utbedring av uteområde Kolnes Barnehage. Kolnes er også et område hvor det satses på vekst og behovet for barnehager vil øke. Vi ønsker derfor å opprettholde driften av barnehagen.

4. Ny stilling til barnehage

   I kommedirektørens budsjett forslag er det lagt inn ny stilling innen barnehage. Denne vil vi ta ut av budsjettet og må ses på som en del av innsparinger og effektivisering i drift.

5. Miljøterapeuter i skolen og SFO, 2 nye stillinger

   Kommunestyret styrker Karmøyskolen ved å opprette 2 stillinger for miljøterapeuter i Karmøyskolen.

   Det er særs viktig med forebyggende arbeid for barn og unge i skolealder.

6. Sosialrådgivere

   Det settes av 1 million årlig til sosialrådgivere i skolen.

   En ser at flere unge lider av blant annet skolevegring, og en må styrke arbeidet for å unngå utenforskap.

7. Leksehjelp 5-7 trinn – pilotforsøk

   Siste Kvalitets- og utviklingsmelding har vist behov for å forbedre ferdighetene til elevene i Karmøyskolen for å komme opp på nivå med landsgjennomsnittet. Kommunestyret ber Kommunedirektøren starte opp med et pilotforsøk med leksehjelp for elever på 5- 7. trinn for å få erfaring med dette tiltaket. Tiltaket startes opp fra og med skoleåret 2024-25.

8. Reversering innsparingstiltak «generelt kutt bibliotek

   Vi vil reversere det foreslåtte generelle kuttet til bibliotek på 500 tusen.

9. Reversering innsparingstiltak «Museumstilskudd»

   Karmøy kommune har mye kultur og historie å vise, noe våre museum bidrar til å formidle. Ved å kutte tilskudd til museum risikerer en at åpningstidene blir redusert. Dette reduserer videre tilbudet vi har for turister. Vi vil reversere det foreslåtte innsparingstiltaket på 500 tusen.

10. Reversering innsparingstiltak Reduksjon festivaler»

    Festivaler trekker turister og skaper liv i kommunen. Det er mye frivillig arbeid som ligger til grunn for gjennomføringen av festivalene. Budsjettet til de forskjellige festivalene er begrenset. Å redusere støtten til festivalene kan medføre at flere av dem ikke lar seg gjennomføre. Vi vil reversere det forslåtte kuttet på 100 tusen årlig.

11. Sommergøy / Leirskole

    Vi lever i en dyrtid der mange familier ikke har råd til å reise på ferie eller gjøre andre aktiviteter. Dette medfører at mange barn føler seg utenfor og ikke får ta del i ting som mange andre barn får være med på. Sommergøy og leirskoler har vært vellykket arrangement som har bidratt til at barn og ungdom får en fin opplevelse i sommerferien. Vi vil derfor opprettholde 1.5 million i støtte til dette for å sikre at flest mulig barn og unge får fine sommerminner.

12. Oppstartsmidler ungdomsklubber

    Aktivitetstilbud til ungdom er viktigere en noen gang. Ungdomsklubber i by og bygd bidrar til at ungdom har et sted å være sammen med andre. I stor grad driftes disse av frivillighet. Kommunen skal bidra til dette forebyggende arbeidet og kampen mot utenforskap, og kommunestyret setter derfor av 250 tusen årlig for oppstart og drift av ungdomsklubber.

13. Kulturtiltak til eldre – tilskudd økes

    Aktivitet og samlingssteder for eldre er viktig for å motarbeide ensomhet. Tilskudd til kulturtiltak for eldre økes med 200 tusen.

14. Reversering innsparingstiltak «Redusert tilbud Turistinformasjon»

    En ser at det er økning i antall besøkende i kommunen. Turistinformasjon er viktig bidrag til å formidle hva kommunen har å tilby. Også for kommunens innbyggere. Dette tilbudet er viktig å opprettholde, og vi reverserer kommunedirektørens planlagte kutt med 200 tusen.

15. Tilskudd Vigsnes Grubeområde

    Det vises til henvendelse fra Stiftelsen Vigsnes Grubeområde, der de ba om tilskudd til oppgradering av ventilasjonssystemet på administrasjonsbygningen. En oppdatert oversikt viser at behovet nå er på ca. kr 350.000, jfr samtale med leder av stiftelsen. Kommunestyret ser viktigheten av å få på plass ventilasjonsanlegget slik at driften på administrasjonsboligen oppfyller regelverket for drift, og setter av kr 350.000 til dette formålet i 2024.

16. Folkepulsen – inkludering i idretten – økes med 25 tusen

    Inkludering innen idrett er et viktig arbeid for å sørge for å unngå utenforskap. Vi øker tilskuddet med 25 tusen for å styrke arbeidet med inkludering.

17. Tilskudd Helganes Motorsportsenter

    Motorsenteret Helganes Motorsenter (interkommunalt idrettsanlegg), som ble bygget for ca. 30 år siden, har et stort vedlikeholdsetterslep. Kommunestyret vil honorere det gode arbeidet som gjøres for barn og unge ved motorsportsenteret og fører opp kr 150.000 i ekstra tilskudd for 2024.

18. Øke Tilskudd Ung Arena

    Kommunestyret vil satse mer på forebygging blant barn og unge for å unngå marginalisering og utenforskap. En opptrapping av forebyggende tiltak i skole/barnehage skal gradvis bygges inn i budsjettene over de neste årene. I første omgang styrker kommunestyret den årlige bevilgningen til Ung Arena og deres gode innsats for barn og unge med kr 1.000.000, -

19. Forebyggende arbeid ungdom

    Basert på flere hendelser i kommunen de siste årene, ser Kommunestyret at det er nødvendig å arbeide mere for åinkludere alle, skape aktivitet og trygghet blant barn og ungdom. Økt bruk av narkotiske stoffer er et voksende problem som må forebygges. En opptrapping av forebyggende tiltak i skole skal gradvis bygges inn i budsjettene over de neste årene. I første omgang setter kommunestyret av en årlig bevilgning på kr 1.000.000, - til forebyggende arbeid.

20. Rusfrie arrangementer – forebyggende helse arbeid

    Vi øker støtten til rusfrie arrangementer med 45 tusen.

21. Tannhelse – Opprette kommunal pott for tannhelsestøtte

    Det er mange som sliter økonomisk og ikke har mulighet til å ivareta sin tannhelse. Vi ber kommunedirektøren opprette et kommunalt fond der det kan søkes om støtte til å ivareta tannhelse. Det settes av 2 millioner i 2024 og så 4 millioner årlig fra 2025.

22. Styrking av hukommelsesteam

    Kommunestyret vedtar å styrke Hukommelsesteamet i tråd med et økende behov for tiltak i en aldrende befolkning. Hukommelsesteamet er et lavterskeltilbud til innbyggere som har en demens lidelse, eller der en mistenker at en er i ferd med å utvikle demens. Tiltaket vil bidra bl.a. til å avlaste fastlegene i deres arbeid med diagnostisering av pasienter og de kan kurse og sette i gang frivillige, som bidrar i ensomhetsprosjekt overfor demente. Kommunestyret styrker budsjettet for Hukommelsesteamet med kr 500.000.

23. Reversering av forslag ambulerende miljøarbeidertjeneste

    Samordningen av Hjemmetjenesten og Miljøarbeidertjenesten utsettes frem til det er foretatt en konsekvensutredning. Kommunestyret ber om at det i utredningen tas med konsekvenser for både brukere og ansatte. Det er stor mangel på helsepersonell og det oppfordres til å være varsom med å utsette personalet for endringer som kan føre til sykmeldinger og oppsigelser. For brukerne er det viktig å se på om samordningen kan føre til redusert tilbud både i forhold til kvalitet og sikkerhet. Det vises her til NOU 223:13 På høy tid – Realisering av funksjonshindrede.

24. Strukturering og gjennomgang av hjemmetjeneste

    Kommunen fikk for noen år siden «Devold Rapporten» som understreket at Karmøy kommune var vel raus i sin måte å drifte hjemmetjenesten på, og det er konkludert at det er mye å hente økonomisk på å omstrukturere driften på.

    En ser at kostnaden innen hjemmetjeneste øker kraftig og Karmøy kommune har et stort overforbruk i forhold til vedtatte budsjett.

    Det forventes forbedringer og kommunedirektøren bes om å redusere utgiftene med 25 millioner i 2025 og ytterligere 25 millioner i 2025 i forhold til foreslått budsjett.

25. Boformer / Eldreklynger – 120 enheter x 3(4) lokasjoner – Restrukturering av Eldreomsorgen

Vi ser behovet for restrukturering av eldreomsorgen med hensyn til prioritering og effektivisering. For mange eldre sitter i ensomhet med angst og har et liv på vent.

De venter på hjemmetjenesten som har en hverdag i travelhet og stress for å rekke rundt til brukerne.

VI vil bygge seniorboliger i samarbeid med private (privatoffentlig samarbeid) først prioritert på Norheim, i Kopervik, Åkra og så Skudeneshavn.

120 seniorboliger startes planlagt og skal være selvfinansierende. Det etableres privat offentlig eiendoms og driftsselskap.

1. Mer for hver helsekrone.

2. Mindre svinn av arbeidstid. (kjøretid)

3. Mindre stress for de ansatte (inn og ut av bil-frem og tilbake)

4. Kortere utrykningstid til den eldre (akuttsituasjon)

5. Bedre og nærere kontakt mellom den eldre og pleier.

6. Man kan bo lengre hjemme og mindre press mot omsorgsboliger og sykehjem.

7. Kommunen får frigjort mange avlastningsplasser på sykehjem til langtidsplasser.

1. Bruker / Eldreombud kning til 50%

Det er innført prosjektstilling som Bruker- og pårørendekoordinator i 30% stilling for å ivareta brukere innen helse- og omsorgstjenestene. Kommunestyret bevilger 500.000 for å gjøre stillingen om til en fast 50% stilling. Stillingen skal døpes om til Brukerombud når den omgjøres til fast stilling.

1. Matutlevering (fordeles diverse frivillige organisasjoner / aktører)

   Vi har i den senere tid sett en markant økning i antall personer som står i kø for å skaffe seg mat. Kommunestyret setter pris på frivillige organisasjoner som gjør hverdagen enklere for mange gjennom matutdeling i forskjellige former. Det settes av kr 2.000.000 årlig til dette arbeidet.

2. «Harmonisering» av transporttjenester funksjonshindrede / varierte

   Kommunestyret vedtar å redusere egenandeler for transport for funksjonshindrede. De funksjonshindrede har behov for transport til/fra sitt arbeidssted, de er arbeidstakere som deltar i verdiskapning. Dette kan ikke sammenlignes med behovet andre grupper i samfunnet har, og en ser at det er urimelig å harmonisere egenandelen opp til sammen nivå som andre grupper. Det settes av kr 400.000 for å redusere egenandelen.

3. Etablering blomstereng for pollinerende insekter

   God kunnskap er grunnleggende for å sette i gang treffsikre og kostnadseffektive tiltak som sikrer levedyktige bestander. Kommunestyret vil legge til rette og etablerer blomsterenger for pollinerende insekter vår 2024. Det settes av 40.000 kroner til dette.

4. Utbedring vei til Kveitevikja

   Det settes av 200 tusen til utbedring / ferdigstillelse av Kveitevikja.

5. Dyrebeskyttelsen

   Det bevilges 100 tusen til dyrebeskyttelsen som tilskudd for deres gode arbeid for bedre dyrevelferd i kommunen.

6. Ringebuss – Hent meg

   En ser at mange eldre ikke kommer seg ut pga. at et ikke er tilstrekkelig med bussruter der de bor. I andre kommuner har det blitt gjennomført prøve prosjekter med såkalt ringe-buss. Prosjektene har vært vellykket og sikret at de som ikke har tilstrekkelig transport tilbud også kommer seg ut. Kommunedirektøren bes om i første omgang å få i gang et prøve prosjekt på fastlands Karmøy og eventuelt andre relevante steder i kommunen (for eksempel Austre Karmøy veg).

   Det settes av 400 tusen til prosjektet og skal evalueres etter ett år.

   Om Kolumbus ikke har mulighet for å være med, skal det ses på andre alternativer.

7. Ekstern revisjon

Karmøy kommunestyre gjør vedtak om å sette i gang en prosess med sikte på å få bedre kontroll over kommuneøkonomien. Det settes av 3 millioner i 2024 for gjennomføring ekstern revisjon av administrasjonens avdelinger.

INNVESTERING:

1. Åkra Skole igangsettes 2024 som Offentlig Privat Samarbeid (OPS)

   Prosjektering av ny skole på Åkra settes i gang i 2024 og skolen skal ferdigstilles i 2027.

   Det etableres et samarbeid med private utbyggere som tar investeringen, og kommunen leier i en periode før det blir gjort utkjøp.

   Dette gjør at bygging av ny skole kan settes i gang snarlig uten at kommunen får et for stort investeringsnivå.

   Skolen skal bygges for 595 elever som var opprinnelig plan. Vi må tenke mer langsiktig i skolebyggingen. I tillegg må vi i samspill med privat næringsliv og Åkra idrettslaget som å vi kan finne noen synergier med å samarbeide i prosjektet. Trafikksikringstiltak må sees på i 2024, og en trafikksikker løsning for å krysse vegen må utarbeides snarest. Dette gjelder ikke bare trafikksikkerhet for skolen, men for hele Åkra som er delt med hovedvegen.

2. Oppgradering Skudeneshavn Ungdomsskole

   Skudeneshavn Ungdomsskole trenger snarlig oppgradering og det settes av midler til dette fra 2027 og ferdigstillelse i 2029. Det må snarlig ses på om det eventuelt skal bygges ny skole, og om denne skal være en 1-10 skole.

   I tillegg settes det av 3 millioner i 2024 til diverse utbedringer.

3. Oppgradering Bø Ungdomsskole

   Bø Ungdomsskole trenger snarlig oppgradering og det settes av midler til dette fra 2027 og ferdigstillelse i 2029.

4. Historiske Avaldsnes – ny utstilling

   I kommuedirektørens budsjettforslag legges det opp til å bruke 15 millioner på ny utstilling på «Historiske Avaldsnes». Utstillingen er hovedsakelig fullskala utstilling vikingskip som enda ikke er utgravd. Kommunestyret vedtar å vente med disse midlene til formålet er klart og mer realistisk å investere i.

5. Kulturhus

   Det foreslås å bruke 500 tusen årlig i planlegging for nytt kulturhus som er planlagt oppstart i 2030.

   Kommunestyret vedtar å ikke bruke penger på planlegging før prosjektet nærmer seg realisme. Vi har i dag en byplanlegger som bør kunne dekke eventuell aktivitet / planlegging inntil videre.

6. Utredning omsorgssenter / etablere eldreklynger

   Det settes av 1 million i 2024 og 5 millioner i 2025 for utredning og arbeidet med etablering av omsorgssenter og eldreklynger.

7. Utvikling Fastlands Karmøy

   Området rundt eksisterende Norheim bu- og behandlingsheim anses svært interessant i relasjon til kommunens helse- og omsorgstjenester. Det utarbeides en skisse for helhetlig og faglig optimal utnyttelse og utvikling av hele området rundt Norheim bu- og behandlingsheim, samt en oversikt over naturlig erverv i området. For eksempel bør det vurderes bygging av omsorgsboliger i klynger i dette området.

   Området på Spanne vil, når det nå er ervervet, kunne brukes til ulike utbyggingsformål og det bør ligge godt til rette for medvirkning fra private utbyggere.

   Det settes av 1 million i 2024 og 10 millioner i 2025 til utvikling av Fastlands Karmøy

8. Infrastruktur Kolnes – Eikjevegen

Bygging av ny Eikjeveg, fra Skrevegen til planfritt kryss ved Ørpetveit, har lenge vært på planene, spesielt siden dette var omtalt i forarbeidene til nåværende Haugalandspakke i 2004.

Det settes av totalt 230 millioner kroner til prosjektet i tråd med kostnadskalkyler slik det fremgår fra tidligere kalkyler. Det bygges gang-/sykkelveg frem til Ørpetveitkrysset som en del av den nye Eikjevegen. Oppstart 2024, med ferdigstilling i 2026. Ved bygging av ny Eikjeveg legges det til rette for tilknytning av Døle-området som snarest bør få en sikrere tilknytning til E134 enn ved Skre-krysset i dag. Dette også i tråd med reguleringsplanen for den nye Eikjevegen.

Eikjevegen vil med dette gjennomføres uten bompenger.

VAR – selvkost

1. Hovedplan Drikkevann

   Hovedplan for drikkevann vedtas å følge opprinnelig tempoplan, og planlagt ekstra investering tas ned.

2. Hovedplan Avløp

   Hovedplan for avløp vedtas å følge opprinnelig tempoplan, og planlagt ekstra investering tas ned.

3. Reservevannforsyning (Osmose løsning istedenfor planlagt løsning)

   Kommunedirektøren foreslår å bruke 750 millioner på reservevannsløsning.

   Det er flere kommuner som har valgt omvendt osmose som en løsning for reservedrikkevann.

   Kommunestyret vedtar at Karmøy kommune skal se på denne løsningen og dermed spare minst 500 millioner på investeringer innen selvkost området. Dette vil bidra til at kommunale avgifter ikke økes så mye som planlagt / foreslått i økonomiplanen

4. Vann og avløpsordning Kolnes

De planlagte midlene for vann- og avløpsordning på Kolnes flyttes slik at prosjektet samordnes med utbedring Eikjevegen.

VERBALE PUNKTER UTEN ØKONOMI:

1. Eiendomsselskap

   Det etableres et privat offentlig eiendomsselskap der Karmøy kommune skal besitte 35% av aksjekapitalen. Det utarbeides stiftelsesdokument, selskapsavtale og vedtekter. Private inviteres til å delta. Karmøy kommune kan bruke eiendomsmasse som tings innskudd.

   Eiendomsselskapet skal etablere og utvikle:

   1) eldreklynger

   2) utvikle tomter og boligfelt i tråd med Karmøy kommunes boligpolitikk

   3) næringseiendommer i alle kommunens soner.

2. Byutviklingsmidler

   Utviklingsmidlene i våre 3 byer og fastlands Karmøy skal brukes i samarbeid med næringsforeningene og politikerne. De kan ikke disponeres uten politisk sak.

   Teknisk utvalg delegeres myndighet til å disponere midlene.

3. Tilbud om reduserte strømpriser til nettkunder Haugaland Kraft AS

   Høye strømpriser er en utfordring både for næringsliv og husholdninger i Sør-Norge generelt, inkludert i Karmøy kommune. For næringslivet har dette ført til konkurser, nedleggelser og flytting av virksomheter. At strømprisene i tillegg kan være svært ulike mellom prisområdene i Norge har ført til en konkurransevridning som har forverret denne situasjonen. Vi ser også at mange husholdninger i kommunen, spesielt de som tidligere også hadde anstrengt økonomi, nå har fått det vesentlig verre.

   Som største eier i Haugaland Kraft AS har Karmøy kommune anledning til å inngå samarbeid med en eller flere av de andre eierkommunene for å sikre et flertall som kan pålegge Haugaland Kraft å tilby reduserte strømpriser til sine nettkunder (strømmen selges da utenom kraftbørsen Nord Pool). Tilgang til reduserte strømpriser vil også kunne redusere kommunens strømkostnader.

   Kommunestyret ber kommunedirektøren om å identifisere andre eiere som ønsker at Haugaland Kraft AS skal tilby reduserte strømpriser til sine nettkunder. Videre bes det om at kommunedirektøren utarbeider et forslag til modell som beskriver hvordan et tiltak som dette kan gjennomføres på en forutsigbar og ansvarlig måte både for Haugaland Kraft AS og for strømkundene. Forslaget legges frem i kommunestyret for behandling.

4. Sykefravær / Arbeidstilfredshet

   Makrotallene for sykefravær synes å være høye, og det opprettes et prosjekt for å se nærmere på sykefraværet og arbeidstilfredshet i organisasjonen. Kommunestyret ber administrasjonen prioritere et slikt arbeid. Sykefravær skal følges opp kontinuerlig i samarbeid mellom ansatte, tillitsvalgte og kommunens administrative og politiske ledelse.

5. Rekruttering av Fagekspertise

   Kommunestyret ser at det er utfordringer med rekruttering av fagekspertise innen flere fagområder, og ber om at administrasjonen utreder ulike tiltak med tanke på å få tak i nødvendig kvalifisert personell.

6. Ambisjonsnivå i VAR / Kommunale avgifter

   Mange innbyggere opplever at det er utfordrende tider med økende utgifter på mange områder. Karmøy kommune må bidra der en kan for ågjøre hverdagen best mulig for alle, og sikre at de som har minst ikke får det vanskeligere.

   I Kommunedirektørens forslag til budsjett, planlegges det med økte kommunale avgifter.

   Kommunedirektøren bes om å justere ambisjonsnivået i planlagte prosjekter og oppgaver for å holde kommunale avgifter på lavest mulig nivå.

7. Lekkasjereduksjon / Installasjon Vannmåler

   Innbyggerne i Karmøy betaler i dag for alt vann som er behandlet inkludert tap i lekkasjer etc. Kommunen ønsker å sette inn elektroniske vannmålere i alle ca. 15000 boliger som er i Karmøy. En slik installasjon vil komme på ca. 8000 per bolig med en antatt nedskriving på 10 år. Da må målere igjen byttes ut for antatt 120 millioner. Dette vil påføre innbyggerne en ekstra utgift på 800 kr per år over en 10 års periode. I tillegg så kommer den databaserte administrasjonen av dette. For eldre hus (som er ca. 70 % av boligene) så vil innbyggerne i tillegg få en ekstra utgift på 10 til 15 000 kroner som belastes bo enheten direkte. Dette er pga. installasjon av trykk justerings ventil og ekspansjons tank. Eldre boliger har ikke dette. Vi vil spare innbyggerne for dette, og legger installasjon av vannmålere for private boenheter på is inntil man har en stabilisering av energi, rente og prisstigning. Dette er ikke utgifter som innbyggerne og familie økonomien kan absorbere i dag. I tillegg vil dette redusere kommunens administrasjons og drifts utgifter.

8. Bruk av Havbruksfondet

   Havbruksfondet er frie midler som Karmøy får for å legge til rette for oppdrettsnæringen. Det vil være naturlig å gi noe tilbake til kysten ved å bruke av fondet til diverse miljøtiltak.

9. Legevakt på Vea

   I kommunedirektørens forslag til legevakt, er ny legevakt planlagt som en del av nytt beredsskapssenter på Raglamyr. Den økonomiske rammen for ny legevakt er satt til rundt 53 millioner.

   Kommunestyret vedtar at midlene til legevaktdelen i beredskapssenteret på Raglamyr tas ut, og flyttes til prosjekt hovedlegevakt i Veakrossen.

   I prosjektet bør en se på muligheten for å etablere akuttsenger og rehabiliteringsavdeling.

   Kommunestyret ber kommunedirektøren å reforhandle avtale med Haugesund kommune om legevakttjenester for innbyggere på fastlandet og nordre del av Karmøys øydel (som dagens avtale).

   Dagens legevakt ordning for Nord-Karmøy opprettholdes.

10. Offentlige Anskaffelser

    Kommunedirektøren bes intensivere arbeidet med oppdatering av personell som arbeider med offentlige anskaffelser, dette med tanke på nye krav som sette fra overordnede myndigheter (bærekraft, klima, grønt skifte osv.). Det er særdeles viktig å få med lokalt næringsliv i slik kursvirksomhet, slik at de er best mulig rustet til å delta i anbudsrunder når kommunene på Haugalandet lyser ut anbud på byggeoppdrag og tjenester. Det bør være tett dialog med lokalt næringsliv for å legge til rette at flest mulig av offentlige innkjøp og investeringer (kommune og kommunaleide selskaper) blir lokale, innovative, smarte og bærekraftige.

11. Salg av kommunale bygg og eiendom

    Etter hvert som kommunen bygger nytt, blir det stående en del bygningsmasse som ikke brukes.

    Kommunedirektøren bes identifisere all bygningsmasse som står ubenyttet og foreslå hvilke eiendommer som kan benyttes til nye påtenkte tiltak. Dette slik at denne kapitalen kan inngå i nye investeringstiltak, og derigjennom redusere behov for låneopptak. Videre bes kommunedirektøren raskt identifisere hvilken bygningsmasse som kan avhendes.

12. Funksjonshindrede eie egen bolig

    Kommunestyret vil satse på at flere Funksjonshindrede kan eie egen bolig- Dette tas med i eksisterende planverk under revidering, arealplan og boligsosial plan med flere der dette er hensiktsmessig. Viser her til foreslåtte endringer i «NOU 2023.13 På høy tid»: Eierlinjen i boligmarkedet for funksjonshindrede må styrkes ved å utvikle nye modeller, som en tredje boligsektor, ved hjelp av Husbanken og andre seriøse aktører.

13. Forebygging av fattigdom

    Kommunestyret ber kommunedirektøren se på behovet for en egen fattigdomsplan med tiltak.Det er mange som i denne tiden har det adskillig trangere økonomisk enn for få år siden og der for er det langt flere som nå kommer inn under fattigdomsbegrepet. Dette er alvorlig og en ønsker tiltak som kan sikre at innbyggerne har det de trenger for et godt liv i vår kommune.

14. Gang og Sykkelsti – Trygge barnehage- og Skoleveier

    Kommunestyret ber administrasjonen prioritere trafikkfarlige veier der det ferdes barn og unge, samt at det legges press på fylket.

15. Kommunale boligfelt

    Vi ser at andre kommuner på Haugalandet har større tilflytning en hva Karmøy har.

    Kommunale tomter som legges ut for salg, har vist seg å være svært populære, og selges fort.

    Det er et mål for kommunen å legge til rette for at folk ønsker å bo i Karmøy, både de som allerede er Karmøybuer og folk utenfor Kommunen.

    Karmøy skal være en attraktiv kommune å bo i, og det skal jobbes for å øke innbyggertallet.

    Alle tomter som legges ut, skal være tilgjengelige for alle innbyggere – ikke bare de som allerede er Karmøybuer.

    Kommunestyret ber Kommunedirektøren, i arbeidet med utarbeidelse av ny arealdel av kommuneplan, legge til rette for kommunale boligtomter i alle soner.

16. Bolig- og arealstrategi

    Kommunestyret ønsker at eksisterende innbyggere og potensielle innflyttere i stor grad skal ha mulighet til å etablere seg på det stedet i kommunen der de selv ønsker å bo, og dermed ta hele kommunen i bruk til boligformål. Kommunen har stor respekt for den enkeltes valg for å oppnå god helse og livskvalitet. Utvikling av boligarealer har de siste årene stort sett vært overlatt til private utbyggere. Kommunen må fremover gjøre relevante tomter byggeklare i kommunal regi, ettersom det er stor etterspørsel etter kommunalt byggemodnede tomter. Områder som i dag er satt av til landbruk, natur og friluftsliv (LNF områder) skal i størst mulig grad vernes om, da det er viktig for kommunen å bevare jord til matproduksjon og friluftsområder til benyttelse for både mennesker og dyr. Ovennevnte skal gjenspeiles i kommunens arealstrategi og i det videre arbeidet med kommunens nye arealplan.

17. levende bygder og byutvikling

    Karmøy kommune består av tre vitale byer og mange levende bygder og lokalsamfunn, der innbyggerne trives og opplever å ha god livskvalitet. Hvert sted har sin identitet og særegenhet som er viktig å bevare og videreutvikle. Byene må utvikles med tanke på besøksattraktivitet for handel, bruk av offentlige tjenester og ellers gode opplevelser. Kommunen skal etterstrebe god dialog og samhandling med de ulike stedenes innbyggere, næringsforeninger, foreninger og lag. Dugnadsånden i Karmøysamfunnet er stor i både bygd og by, og kommunen skal verdsette gode initiativ som fører til en bedre hverdag for en eller flere innbyggere, for eksempel etablering av møtesteder. Flest mulig innbyggere skal oppleve å være inkludert i sitt bo-samfunn, og målet er at ingen skal etterlates i utenforskap.

18. Næring

    Det er viktig at kommunen spiller aktivt på lag med næringslivet og innbyggerne i kommunen for å stimulere til fortsatt utvikling av arbeidsplasser innen ulike typer næringer. Det er flere ansatte i kommunen som har arbeidsoppgaver rettet inn mot næringslivet, eksempelvis reiselivsrådgiver. Kommunestyret mener det er viktig at samarbeidet på næringsområdet styrkes og at det samhandles bedre på tvers av organisasjonen.
    Det må defineres færre og klarere mål, og disse måles og evalueres jevnlig. Alle rapporter og planer rulleres og måles.

    Alle kommunens investeringer vurderes opp mot samfunnsnytteverdi, mål som er satt, privat investeringslyst, osv. Dette måles kontinuerlig og evalueres. Hvilken effekt gir hver investert krone på våre målsettinger?

    Karmøy er en lavinntektskommune med en aldrende befolkning og lav verdiskapning pr innbygger. Kommunestyret ber Kommunedirektøren undersøke hva som skal til for å tiltrekke attraktive innflyttere og skattebetalere.

19. Ekstern Revisjon

    Karmøy kommunestyre gjør vedtak om å sette i gang en prosess med sikte på å få bedre kontroll over kommuneøkonomien. Det inviteres til et prosjekt med analyse av vår drift opp mot tilsvarende kommuner med sikte på å hente ut "best practice" erfaringer fra de som drifter bedre på drift enn vår kommune. Rådmannen blir bedt å fremme sak med forslag til mandat, utlysning av ekstern analyseoppdrag. Rådmannen bes søke Statsforvalteren om tilskudd til å gjennomføre handlefrihetsprosjektet

20. Overforbruk Barnehage – Evaluering «Tett på»

Innen barnehage sektoren er det stort overforbruk i forhold til budsjettering og en må se grundigere på hvor spesifikt skoen trykker.

«Tett på» ble opprettet for noen år siden, og hensikten var at ting skulle bli mere effektivt og billigere. Kommunestyret vedtar at administrasjonen evaluerer og fremlegger en oversikt over hvordan dette har gått og om prosjektet ble slik en forventet.

Forslaget fremsatt av Rygh (KrF) ble vedtatt med 25 stemmer mot 20 stemmer for forslaget fremsatt av Midtun (FrP) som falt (FrP 9, KL 7, INP 4).

Vedtak

Interpellasjonen ble ikke fremmet da representanten ikke var til stede.

Behandling

Interpellasjonen ble ikke fremmet da representanten ikke var til stede.

Behandling

1. Hult (Sp) redegjorde for følgende og ba om at saken ble tatt opp som sak:
1. Kommunestyret legger anbefalingen fra «Vurdering av behov og muligheter for å etablere et kulturhus/ei storstove i Karmøy kommune» (18.6.2018) samt
anbefalingen fra «Lokaliseringsvurdering for nytt kulturhus i Karmøy kommune» til grunn og vedtar at kulturhuset skal realiseres i Kopervik.

Behandling:
Hult (Sp) ba om at saken ble tatt opp som sak jf. kommuneloven § 11-3.

Ordfører motsatte seg dette, og oversendte forslaget til formannskapet jf. kommuneloven § 11-3.

Vedtak:
Forslaget ble oversendt formannskapet.

2. Tveteraas Gaard (FrP) stilte følgende spørsmål:
Informasjonsflyt til kreftrammedeAlle kjenner noen som har, eller har hatt, kreft. I dag er det den store folkesykdommen, på lik linje med tuberkulose fra 1800-1950. Karmøy kommune har flere krefttilfeller hvert år enn andre nærliggende kommuner. Under et møte med lokale politikere i forkant av Stafett for Livet kunne distriktsleder i Kreftforeningen, Camilla Gram, fortelle at i 2020 hadde Karmøy kommune 330 nye krefttilfeller, noe som tilsvarer antallet med tuberkulose i hele Rogaland i 1915.Tall fra Kreftforeningen viste at de fleste i denne pasientgruppen er fornøyd med utredningen og behandlingsløpet, henholdsvis 84% og 90%. Tiden etter endt sykdomsforløp er for veldig mange preget av senvirkninger, og kan påvirke deres økonomi og arbeidstilknytning. 1 av 4 oppgir at kreftsykdom/behandling har ført til at de ble uføre. Videre viser Kreftforeningen til at kun 18% er fornøyd med overgangen fra behandling på sykehuset til oppfølging av kommunen. En av årsakene til dette er informasjonsflyten. Kreftforeningen og flere andre frivillige kunne berette om tilbud som ble lite brukt og møter med labert oppmøte. Tallene er like dystre:- 63% har ikke blitt spurt om de har hatt behov for rehabilitering, verken ved sykehuset eller i kommunen- 56 % kunne fortelle at de i liten grad, eller ikke i det hele tatt hadde fått tilstrekkelig med informasjon om rehabilitering og annen oppfølging- Over halvparten mente de måtte finne frem til rehabiliteringstilbud selv- Mange kreftpasienter har behov for rehabilitering, men bare 1 av 3 mener at de har fått et godt nok rehabiliteringstilbudEn start på å bedre informasjonsflyten til denne pasientgruppen i Karmøy kommune vil være å opprette en egen fane med informasjon til denne pasientgruppen på kommunens hjemmeside. Der kan det være listet opp de forskjellige rehabiliteringstilbudene og kontaktinformasjon til de forskjellige tilbyderne som finnes i nærområdet, både offentlige, private og frivillige. Dette vil også bidra til et bedre samarbeid med de frivillige. Dersom en kreftpasient i dag forsøker å finne informasjon på kommunens hjemmeside, vil man kun finne kreftkoordinator.Hva gjør Karmøy kommune for å bedre informasjonsflyten til kreftrammede?Vil ordføreren støtte opprettelsen av egen informasjonsside på Karmøy kommunes hjemmeside?

Ordføreren svarte.

3. Tveteraas Gaard (FrP) stilte følgende oversendelsesforslag:
Karmøy FrP ber kommunedirektøren vurdere å utrede muligheten for å opprette en egen informasjonsfane for kreftrammede personer/familier på kommunens hjemmeside. Dette for at det skal bli lettere for denne pasientgruppen, og deres pårørende, å finne hvilke rehabiliteringstilbud og støttetilbud det er i nærområdet, det være seg offentlige, private eller frivillige.

Forslaget ble oversendt formannskapet.

4. Hult (Sp) fremmet følgende oversendelsesforslag:
Kommunestyret ønsker en utredning av dette:- Kjøkkenløsning på Spanne for å ivareta byggetrinn 1 og 2- Utvidelse av nåværende kjøkken i kommunen for å ivareta Spanne- Kostnader for leveranse av mat versus egen produksjon (nærmeste leverandør pr. dags dato er Bergen)Bakgrunn for sakenKlippet fra presentasjon fra administrasjon:«Dagens produksjonskjøkken har ikke kapasitet å levere mat til Spanne. Det er med grunnlag i årets budsjettforslag ikke midler til å renovere de gamle eller bygge nytt på Spanne. Det er derfor besluttet at mat skal leveres til Spanne fra ekstern leverandør og varmes opp på Spanne (Kok-kjøl prinsippet). Dersom kapasitetsutfordringene på produksjonskjøkkene skulle blitt løst i fremtiden, er det mulig å forsyne Spanne. Det er mange kommuner i Norge som har en slik løsning på matleveransene til sykehjem m.m. Det skal ikke være forskjell på kvalitet, næringsinnhold eller smak på denne mat i forhold til dagens løsning»Det er planlagt heldøgnsomsorgsplasser i fase 1 (64 plasser) og dagaktivitetssenter (70 plasser) på Spanne

Forslaget ble oversendt formannskapet.

5. Berdinessen (SV) fremmet følgende oversendelsesforslag til kommunedirektøren:

Bakgrunn:Oversendelsesforslaget gjelder «Renovasjonsforskrift, håndtering av husholdningsavfall, Karmøy kommune, Rogaland».I § 9 står det: «Før tømming skal beholder stå ved godkjent, kjørbar vei og maks 5 meter fra denne.» I § 3 står det: «Det kan søkes om alternativ løsning til hovedløsningen for abonnenter som ikke kan gjøre seg nytte av fastsatt ordning.» I § 17 står det: «Rådmannen kan etter søknad gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskrift.»SV ønsker å peke på en mulig manglende tilrettelegging for personer med funksjonsvariasjoner og/eller eldre i kommunens renovasjonsforskrift.Det synes å mangle spesifikke bestemmelser i forskriften som tar høyde for dispensasjon eller tilpasninger for personer som av ulike grunner ikke kan dra nytte av de generelle bestemmelsene, selv om det i § 3 står at det er mulig å søke om alternativer for abonnenter i slike situasjoner, og selv om det i § 17 står at «Rådmannen kan etter søknad gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskrift.» I kommunens renovasjonsforskrift ser det ut til å mangle egne paragrafer som tar høyde for hvordan personer med funksjonsvariasjoner og/eller eldre kan få unntak for de generelle bestemmelsene.SV påpeker at Helse- og omsorgstjenesteloven har forrang over lokal renovasjonsforskrift, spesielt i § 3-4 om samarbeid. Lovens § 4 om forsvarlighet, pasientsikkerhet, og kvalitet er også relevant. Samarbeid med andre tjenester bør forenkle vurderingen av dispensasjon, spesielt når brukeren mottar annen kommunal bistand som hjemmehjelp.Vi har forståelse for at det kan være andre presserende saker som kommunedirektøren må håndtere, og mener at renovasjon selv for effektivitetens skyld bør kunne vurdere og løse denne type situasjoner ut fra søknader om alternativer fra innbyggere, gitt at det innarbeides klare retningslinjer for det i forskriften. Slike retningslinjer finnes ikke i forskriften per i dag. Og hvis en søker mottar hjemmehjelp, er det sannsynligvis riktig å innvilge dispensasjon av den grunn.Oversendelsesforslag til kommunedirektøren:SV ber om at kommunedirektøren vurderer saken og søker løsninger som sikrer en tilfredsstillende håndtering av avfall for de som ikke klarer å håndtere de ordinære ordningene grunnet funksjonsvariasjoner og/eller alder. SV oppfordrer til en revisjon av den kommunale renovasjonsforskriften for å sikre hensynet til denne gruppen.

Forslaget oversendes kommunedirektøren.

6. Grønningen (Sp) stilte følgende spørsmål:
Formannskapet har tidligere vært på befaring og sett på forholdene på Tuastad Gård. Dette gjelder både bolighuset og jordeiendommen.

Kommunen har i samme grad som andre, en driveplikt av de delene av Tuastad Gård som er jordbruksarealer. I dag ser dette nitrist ut, og kommunen følger ikke opp sine forpliktelser.

Befaringen resulterte i en sak der kommunen skulle engasjere seg for å finne ut årsaken til at fulldyrka jord står under vann ved krysningspunktet ved Spannavegen og FV554 til t-forbindelsen.

Hva er status i dette arbeidet?

Kommunedirektøren svarte.

7. Mannes (KL) fremmet følgende oversendelsesforslag på vegne av KL og FrP:
Oversendelses forslagI lys av orienteringssak 58/23 (18.12.23)Kommunestyre ber om detaljert informasjon vedr fravær i helse og omsorg sektoren.Det bes om spesifikk informasjon fordelt i soner og avdelingsvisArne Ferkingstad og Per M. MannesFrp/Karmøylista
Oversendelsesforslaget fikk 20 stemmer mot 25 stemmer og falt (Frp 9, KL 7, INP 4).

8. Hult (Sp) viste til følgende innsendte spørsmål vedrørende flyplassdriften:
Det står i h-avis at Lufthavndrift as skal foreta en rettet emisjon mot dagens eiere – "Først er planen å gjennomføre en rettet emisjon blant dagens eiere. Styret mener det trengs mer egenkapital. Likviditeten må styrkes, sier styreleder Laurhammer"

​​​​​​Karmøy kommune er eier i Lufthavndrift gjennom Karmsund havn IKS. Karmøy kommune lånte også penger til Lufthavndrift as for mindre enn et år siden.

- Hva har Karmøy kommune tenkt å bidra med i en rettet emisjon?

- Hvor skal pengene hentes fra?

- Hvilken eierandel skal Karmsund havn IKS ha etter emisjonen?

- Kan lånet anses som tapt sammen med egenkapital?

- Hva er status på drift i Lufthavndrift pr. dags dato? Oppdatert driftsregnskap

- Hvordan er samferdselsdepartementets svar på kjøp av flyplassen nå, etter å ha sagt klart nei 3 ganger?

Ordfører svarte.

9. Varaordfører Rygh (KrF) fikk ordet og ønsket ordføren og øvrige representanter en riktig god jul. Ordfører Marhaug (H) ønsket deretter alle representantene god jul.